Redigerer Drap (avsnitt)

====Statistikk i Norge====
Det finnes i hovedsak tre drapsstatistikker i Norge, alle årlige: [[Kripos]]' ''Oversikt over drap'' og [[Statistisk sentralbyrå]]s ''kriminalstatistikk'' og ''dødsårsaksstatistikk''. Kripos' oversikt og kriminalstatistikken har med alle drap begått i Norge og som dermed behandles av norsk politi og rettsvesen. Dødsårsaksstatistikken har med alle dødsfall blant personer bosatt i Norge, uansett hvor i verden drapet ble begått.

===== Kripos' drapsoversikt =====
Kripos sine tall tar utgangspunkt i tidspunktet drapet ble begått og oppdateres fortløpende for tidligere år. Det telles både drapssaker, ofre og gjerningspersoner.<ref>[https://www.politi.no/strategier_og_analyser/statistikker_og_analyser/Tema_7.xhtml Kripos' "Oversikt over drap"] {{Wayback|url=https://www.politi.no/strategier_og_analyser/statistikker_og_analyser/Tema_7.xhtml |date=20111026095200 }}</ref>  Fra [[1988]] til [[1999]] ble det begått 476 drap i Norge,<ref>[http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article124190.ece Artikkel i Aftenbladet fra 2000] {{Wayback|url=http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article124190.ece |date=20070930014954 }}</ref> som gir et gjennomsnitt på rundt 40 i året. Drap kan altså sies å være en relativt sjelden hendelse som de færreste nordmenn noen gang blir direkte involvert i. Statistikken viser ellers at i nærmere 80 % av sakene kjente drapspersonen offeret fra før. 10&nbsp;% av alle drapene ble begått av kvinner. Hele 97&nbsp;% (462) av alle drapene i [[Norge]] i denne 12 årsperioden ble oppklart. Nesten halvparten av drapene ble begått i [[Etanol|alkohol]]påvirket tilstand eller i annen form for [[rus]]. De fleste gjerningspersonene var menn i alderen fra 21 til 40 år. De fleste drapene ble begått ved bruk av [[kniv]] eller annen spiss gjenstand, [[kvelning]] eller «stump vold», det vil si slag. Noen få drap ble begått ved bruk av [[skytevåpen]]. 

De fleste drapssaker bruker lang tid gjennom rettsapparatetet – i gjennomsnitt nesten halvannet år,<ref>Se også Statistisk sentralbyrå: Statistikk over [http://www.ssb.no/straffkjede/tab-2002-06-18-05.html straffesakskjeden, tabell 5: behandlingstid]</ref> noen adskillig lengre – og ender tross oppklaring ikke alltid med dom for drap. Av til sammen 174 drap begått i løpet av de fire årene 2000-2003, var under 6 prosent (10 drap) ennå ikke avgjort i januar 2010, men samtidig kun litt over halvparten (91 drap) gitt fengselstraff for drap etter §233 i straffeloven. Ca. 30 prosent (54 drap) var dømt som forsettlig drap og 20 prosent (37 drap) dømt som overlagt drap. I tillegg var 12 prosent i stedet dømt for uaktsomt drap eller voldstuøvelse med døden til følge. Nesten 17 prosent av drapene var henlagt fordi gjerningspersonen var død, og ytterligere 11 prosent fordi det manglet bevis eller fordi gjerningspersonen ikke var strafferettslig tilregnelig. Til sist var én prosent (2 drap) også frifunnet ved domstolen.

=====Kriminalstatistikk og dødsårsakstatistikk=====
Statistisk sentralbyrås ulike kriminalstatistikker viser antall drap (også uaktsomme drap, drapsforsøk og grove legemsbeskadigelser) som hvert år blir registrert som henholdsvis anmeldt til/av politiet, ferdig etterforsket, bestraffet og fengslet for. Det gis også informasjon om gjerningspersoner og ofre.<ref>[http://www.ssb.no/kriminalitet Statistisk sentralbyrå: Kriminalstatistikk]</ref> I statistikkene over anmeldte og etterforskede lovbrudd telles et drapslovbrudd per drepte offer. Fra begynnelsen av 1900-tallet fram til 1970 ser det ifølge kriminalstatistikken ut til å vært et helt stabilt antall drap i forhold til folketallet, rundt 0,2 drap per 100 000 innbygger. Fra begynnelsen av 1970-tallet ser det ut til at drapsnivået steg betydelig fram til slutten av 1980-tallet, da det lå på rundt 1,0 drap per 100 000 innbygger. Etter dette ser imidlertid nivået til å ha flatet ut og muligvis gått noe ned.<ref>[http://www.ssb.no/histstat/tabeller/8-8-9t.txt Historisk kriminalstatistikk, tabell 8.9.]</ref><ref>[http://www.ssb.no/emner/03/05/a_krim_tab/tab/tab-2007-08-13-05.html Kriminalstatistikk, tabell 5] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/03/05/a_krim_tab/tab/tab-2007-08-13-05.html |date=20091224082841 }}</ref><ref>[http://www.ssb.no/emner/03/05/a_krim_tab/tab/tab-2008-08-18-27.html Kriminalstatistikk, tabell 27] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/03/05/a_krim_tab/tab/tab-2008-08-18-27.html |date=20111116164343 }}</ref><ref>[http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?Productid=02.01&PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/MenuSelP.asp&SubjectCode=02 Statistisk sentralbyrå: Befolkningstatistikk]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Noe av nedgangen kan imidlertid skyldes at flere personer blir reddet fra døden, på grunn av bedret medisinsk kompetanse, ved drapsforsøk og grov voldsutøvelse. Ser man på de de siste 10-20 årene er raten for drap og drapsforsøk sammenlagt - rundt 2 i året per 100 000 innbygger -  kun meget svakt synkende. Tar man også med de aller groveste voldslovbruddene (hvor ofrene noen ganger også dør uten at det regnes som drap) - til sammen rundt 3 per 100 000 innbygger - er tendensen nesten helt flat.<ref>[http://www.ssb.no/emner/03/05/a_krim_tab/tab/tab-2009-03-17-04.html Kriminalstatistikk, tabell 4] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/03/05/a_krim_tab/tab/tab-2009-03-17-04.html |date=20111116165339 }}</ref>

Mens det som oftest er voksne personer som er offer for drap, blir det også drept barn.<ref>[http://www.ssb.no/lovbruddo/tab-2009-06-24-08.html Statistisk sentralbyrå: Kriminalstatistikk]</ref> Blant annet norsk lovgivning er med på skjule at det første leveåret er det enkeltåret det er statistisk sett størst sjanse for å bli drept.<ref>[http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=dodsarsak Statistisk sentralbyrå: Dødsårsaker]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>  Andre sårbare grupper som kan tenkes å stå i fare for å bli utdefinert er hjemløse - som tilsynelatende kan ha tatt en [[overdose]] - og eldre og døende innlagt på institusjoner.

Lista under viser [[død]]sfall på grunn av drap og ''overfall'' (se [[legemsbeskadigelse]]) som gjennomsnittstall per 100 000 bosatte. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås dødsårsaksstatistikk.<ref>[http://www.ssb.no/magasinet/slik_lever_vi/ttab-2004-08-12-01.html Statistisk sentralbyrå]</ref> Statistikken viser en tydelig nedgang i dødelig vold siden midten av 1990-tallet. Fra nesten 1,6 voldelige dødsfall per 100 000 innbygger i toppåret 1986, var utbredelsen halvert til under 0,6 i 2008.<ref>[http://statistikkbank.fhi.no/dar/ Folkehelseinstituttet: Dødsårsaksregisteret - statistikkbank ]</ref><ref>[http://www.ssb.no/219932/folkemengde-per-1.januar-fodte-dode-flyttinger-og-folketilvekst-sa-48 Statistisk sentralbyrå: Befolkningstatistikk] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/219932/folkemengde-per-1.januar-fodte-dode-flyttinger-og-folketilvekst-sa-48 |date=20150523123324 }}</ref> 

*1969-1972: 0,66	
*1979-1982: 1,11	
*1989-1992: 1,28	
*1999-2002: 0,91
*2006-2014: 0,88 <ref>{{Kilde www|tittel = Årsaker til død|url = http://statistikkbank.fhi.no/dar/|verk = statistikkbank.fhi.no|besøksdato = 2015-11-15}}</ref> (0,72 uten [[Terrorangrepene i Norge 2011|terrorangrepene 22. juli 2011]]<ref>{{Kilde www|url = https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/kripos/Vedlegg_1578.pdf|tittel = Drapsoversikt|besøksdato = 15.11.2015|forfattere = |dato = |forlag = |url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160305195040/https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/kripos/Vedlegg_1578.pdf|arkivdato = 2016-03-05}}</ref>)