Redigerer Drammensfjorden (avsnitt)

== Historie ==
På slutten av [[istiden]] stod havet omkring 200 meter høyere enn i dag. Da isen trakk seg tilbake, ble Drammensdalen fylt av [[havvann]]. Ved Eiker er den [[Marin grense|marine grensen]] på 190-195 meter. 

[[Brefront]]en hadde i istiden trolig et opphold ved Svelvik, slik at breelven bygget opp en grusavsetning, i dag kjent som Svelvik-ryggen. Ryggen har høyeste punkt 60 moh. som ligger langt under marin grense på stedet. Det innebærer at avsetningen skjedde langt under den tids havnivå.<ref>Jørgensen, Per: ''Kvartærgeologi''. Landbruksforlaget, 1995.</ref>

I [[bronsealderen]] stod havet fortsatt ni til 14 meter høyere enn i dag, slik at den tids Drammensfjord strakte seg opp gjennom Drammenselvas dalføre opp til og forbi [[Hellefossen]].<ref name="ReferenceA" /> Ved overgangen mellom eldre og yngre [[jernalder]] hadde landet hevet seg så mye at Hellefossen trolig fremstod som et stryk. De eldste gårdene ble anlagt da vannstanden var høyere, slik at nær Drammenselva er gårdene yngre.<ref name="ReferenceA" /> 

Nedre del av Drammenselva og dalføret var i vikingtid fortsatt en smal arm av Drammensfjorden.<ref name="ReferenceA"/> Dersom teorien om at Ryggkollen dannet en innsjø i Nedre Eiker er riktig, kan Hellefossen ha kommet til syne i løpet av vikingtid og over relativt kort tid. En teori antar at en [[morene]] ved Ryggkollene i forhistorisk tid sperret elvens løp, slik at store deler av nedre Eiker var en innsjø. Vannstanden kan ha vært nesten så høy som [[Haug kirke]]s murer, kanskje 15-16 meter over havet. En gang i tidlig vikingtid gravde elven seg gjennom sandmorenen, og innsjøen forsvant på relativt kort tid. Teorien om innsjøen innebærer at Drammensfjorden den gang gikk omtrent til Ryggkollen.<ref name=Borgen/><ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Fabrikken ved Hellefossen : Borregaard Hellefoss 1898–1998|etternavn = Ek|fornavn = Bent|utgiver = Borregaard|år = 1998|isbn = |utgivelsessted = Hokksund|sider = |kapittel = }}</ref>

I vikingtid og middelalder ble Drofn eller Dramn brukt både om Drammenselven (fra Vikersund) og fjorden innenfor Svelvik. Mellom Svelvik og elvemunningen ble fjorden oppfattet som en innsjø. Hellig-Olav styrte inn Oslofjorden til «det vann som heter Drofn» for å unngå Knut den mektige. Svelvikstrømmen ble på den tiden oppfattet som vassdragets munning. Gradvis gikk navnet Dramn eller Drammen over til å bety innsjøen (det vil si fjorden innenfor Svelvik), mens elven ble kalt Eikerelven eller Storelven. Rundt 1600 skrev [[Jens Nilssøn]] at grensen mellom de to gikk straks ovenfor Kobberviken.<ref>Pedersen, Tord: ''Drammen''. Bind 1. Drammen, 1961</ref>