Redigerer Dorothy Day (avsnitt)

===Aktivisme===
Day var en aktiv journalist hele livet, og skrev om sin sosiale aktivisme. Hun gikk inn for den katolske økonomiske teori [[distributisme]]n, ble kalt [[Anarkisme|anarkist]]<ref>Day, Dorothy. ''On Pilgrimage''. (1974). "There was no time to answer the one great disagreement which was in their minds--how can you reconcile your Faith in the monolithic, authoritarian Church which seems so far from Jesus who "had no place to lay his head," and who said "sell what you have and give to the poor,"--with your anarchism?<br/> Because I have been behind bars in police stations, houses of detention, jails and prison farms, whatsoever they are called, eleven times, and have refused to pay Federal income taxes and have never voted, they accept me as an anarchist.<br/> And I in turn, can see Christ in them even though they deny Him, because they are giving themselves to working for a better social order for the wretched of the earth."</ref> og nølte ikke med selv å benytte denne merkelappen om deg selv.<ref>Day, Dorothy. ''On Pilgrimage''. (1974). "The blurb on the back of the book Small Is Beautiful lists fellow spokesmen for the ideas expressed, including "Alex Comfort, Paul Goodman and Murray Bookchin. It is the tradition we might call anarchism." We ourselves have never hesitated to use the word."</ref> I [[1930-årene]] startet hun sammen med aktivisten [[Peter Maurin]] ''[[Catholic Worker]]''-bevegelsen, en [[Pasifisme|pasifistisk]] bevegelse som kombinerer direkte støttet til fattige, hjemløse og andre utsatte grupper ved [[ikke-vold]]smetoder som for eksempel [[sivil ulydighet]].

Hun var magasinet ''[[Catholic Worker]]'' (som hun var med på å grunnlegge i 1933) og var dets redaktør fra 1933 til hun døde i 1980. Her fikk hun også utdypet sin anbefaling av distributismen, som hun betraktet som en tredje vei mellom [[kapitalisme]] og [[sosialisme]].<ref>{{cite web|title = G.K. Chesterton and Dorothy Day on Economics: Neither Socialism nor Capitalism (Distributism)|url = http://cjd.org/2001/10/01/g-k-chesterton-and-dorothy-day-on-economicsneither-socialism-nor-capitalism-distributism/|website = cjd.org|date = Oktober 2001|access-date = 2. oktober 2015|archive-date = 3. oktober 2015|archive-url = https://web.archive.org/web/20151003165851/http://cjd.org/2001/10/01/g-k-chesterton-and-dorothy-day-on-economicsneither-socialism-nor-capitalism-distributism/|url-status = live}}</ref><ref>{{cite web|title = The ChesterBelloc Mandate: Dorothy Day and Distributism|url = http://distributist.blogspot.com/2007/02/dorothy-day-and-distributism.html|access-date = 2. oktober 2015|archive-date = 16. desember 2018|archive-url = https://web.archive.org/web/20181116084021/http://distributist.blogspot.com/2007/02/dorothy-day-and-distributism.html|url-status = live}}</ref> 

I 1917 ble hun fengslet mens hun deltok i suffragetten [[Alice Paul]]s ikke-voldelige ''[[Silent Sentinels]]''-gruppe. Day utførte flere sivil ulydighets-aksjoner, noe som førte til at hun ble arrestert i 1955, 1957 og 1973 i en alder av syttifem år. [[FBI]] var opptatt av hennes gjøren og laden i alle år.<ref name=":0">{{Lien web |langue=fr |auteur= |titre=Dorothy Day (7/8) Peut-on être communiste et chrétien? |url=https://rcf.fr/spiritualite/temoins-de-la-foi/dorothy-day-78-peut-etre-communiste-et-chretien |site=rcf.fr |date=august 2020 |consulté le=}}</ref>

På 1960-tallet vant hun respekt fra et betydelig antall amerikanske katolikker og tiltrakk seg samtidig ros fra ledere av den amerikanske motkulturen: [[Abbie Hoffman]] omtalte henne som den første [[hippie]].<ref>The Bulletin: s.61. 29. november 1980.</ref> Men selv om Dorothy Day var forpliktet på kvinners rettigheter, fri kjærlighet og prevensjon i sin ungdom, motsatte hun seg [[den seksuelle revolusjon]] på 1960-tallet. Hun hadde en progressiv holdning i det som angår økonomiske og sosiale rettigheter, og forsvarte i samlivsspørmåh den katolske morallære. Hennes tilknytning til kirken hindret henne imidlertid ikke i å kritisere visse fremstående medkatolikker, inkludert medlemmer av presteskapet.

På 1960-tallet ble hun begeistret for [[den cubanske revolusjon]], der hun så tegnet på en mulig forening mellom kommunister og kristne.<ref name=":0"/> [[Fidel Castro]]s Cuba skrev hun slik om i juli 1961: ''«We are on the side of the revolution. We believe there must be new concepts of property, which is proper to man, and that the new concept is not so new. There is a Christian communism and a Christian capitalism.  …We believe in farming communes and cooperatives and will be happy to see how they work out in Cuba.  …God bless Castro and all those who are seeing Christ in the poor. God bless all those who are seeking the brotherhood of man because in loving their brothers, they love God even though they deny Him.»''<ref>{{cite news|last=Day|first=Dorothy|title=About Cuba|url=http://dorothyday.catholicworker.org/articles/246.html|access-date=30. mars 2014|newspaper=Dorothy Day Collection|date=Juli 1961|archive-date=14. februar 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210214144005/http://dorothyday.catholicworker.org/articles/246.html|url-status=yes|accessdate=2024-03-19|archivedate=2021-02-14|archiveurl=https://web.archive.org/web/20210214144005/http://dorothyday.catholicworker.org/articles/246.html}}</ref> -- Det må sies at det ikke var før i desember 1961, etter [[Invasjonen av Bahía de Cochinos|den CIA-inspirerte invasjonen i Grisebukta]] i april det året, at Castro, som tidligere hadde tatt avstand fra kommunismen en rekke ganger, nå åpent erklærte at hans bevegelse ikke bare var sosialistisk, men kommunistisk.<ref>Leycester Coltman, 2008, ''The Real Fidel Castro'', New Haven and London: Yale University Press, s. 262.</ref>

I 1963, under [[Det andre Vatikankonsil]], dro Dorothy Day til Roma sammen med flere kvinner for å be konsilsfedrene om å inkludere den målrettede nedrustning i nasjonene dom element i kirkens sosiallære.<ref name=":0"/>