Redigerer Dolly Parton (avsnitt)

===1976–1986===
[[File:Young-Dolly-Parton.jpg|thumb|upright|Parton i 1977]]
Mellom 1974 og 1980, hadde Dolly Parton en rekke countrymusikk hits, med 8 singler som rakk opp ti nr. 1. Hennes påvirkning av popmusikk-kulturen vises ved de mange coverversjoner det er av hennes sanger, inkludert pop og crossover artister som [[Olivia Newton-John]], [[Emmylou Harris]] og [[Linda Ronstadt]].

Parton begynte på en høyprofilert crossover-kampanje, der hun forsøkte å lage musikken sin mer i retning av populærmusikk og øke sin synlighet også på utsiden av country-musikken. I 1976, begynte hun å arbeide tett sammen med Sandy Gallin, som ble hennes personlige manager i de neste 25 årene. Med hennes album fra 1976,'' All I Can Do'', som hun produserte sammen med Porter Wagoner, begynte Parton å innta en mer aktiv rolle i produksjonen, og begynte å sikte inn musikken sin i en mer "mainstream", pop-retning. Hennes første helt selvproduserte album, ''New Harvest...First Gathering'' fra 1977, viste hennes sans for popmusikk, både når det gjaldt valg av sanger, albumet inneholdt coverversjoner av pop og R&B klassikere som "My Girl" og Higher and Higher«» – og selve produksjonen. Selv om albumet ble godt mottatt og toppet U.S. country albums listen, gjorde ikke singelen «Light of a Clear Blue Morning» stort inntrykk på Pop-hitlistene.

Etter ''New Harvest''s skuffende crossover resultat, vendte Parton seg til den profilerte pop-produsenten Gary Klein for hjelp med sitt neste album. The result, 1977 års ''Here You Come Again'', som ble hennes første millionselgende album, som også toppet country-album listen og ble nummer 20 pop-listene. Barry Mann og Cynthia Weil hadde skrevet tittelsporet som klatret til topps på "the country singles chart", og ble Dolly Partons første Topp 10 singel på The Pop Chart (nr. 3). Den andre singelen, den dobbelt A-sidedede «Two Doors Down» / «It's All Wrong, But It's All Right» toppet country hitlisten og plasserte seg på poplistens topp 20. For resten av 1970-tallet i i begynnelsen av 1980s-tallet, ble mange av hennes etterfølgende singler på vei oppover på begge hitlistene samtidig. Albumene hennes på den tiden utviklet spesielt for pop-crossover suksess.
[[File:Dolly Parton and Burnett.jpg|thumb|upright|left|Med [[Carol Burnett]], 1979]]
I 1978 vant Parton en [[Grammy Award]] for "Best Female Country Vocal Performance" for hennes album ''Here You Come Again''. Hun fortsatte med å få hits, for bl.a. «Heartbreaker» (1978), «Baby I'm Burning» (1979) og «You're the Only One» (1979) alle klatret opp til pop Topp 40 og toppet country chart. «Sweet Summer Lovin'» (1979) ble den første Parton singel på to år som ikke topppet the country chart (men den klatret til Topp 10). I denne perioden, ble hun mer og mer synlig, med mange opptredener på TV. Et publisert intervju på [[Barbara Walters|Barbara Walters Special]] i 1977 (sendt idet albumet ''Here You Come Again'' ble utgitt) og ble fulgt opp med opptreden i 1978 på [[Cher (artist)|Cher]]'s "ABC television special", og et program med [[Carol Burnett]] på CBS, ''Dolly & Carol in Nashville''.

Parton var en av tre programverter (sammen med Roy Clark and Glen Campbell) på CBS-programmet ''Fifty Years of Country Music''. I 1979 var Parton programvert i NBC prgrammet ''The Seventies: An Explosion of Country Music'', med liveopptreden ved Ford Theatre i [[Washington, D.C.]], der publikum inkluderte President [[Jimmy Carter]]. Hennes kommersielle suksess vokste på 1980-yallet, med tre country chart nr. 1 hits, den Donna Summer-skrevne «Starting Over Again» (skrevet sammen med Bruce Sudano), «Old Flames Can't Hold a Candle to You», og «9 to 5» også skrevet av Dolly Parton og toppet både country og pop-listene tidlig i 1981. Hunn hadde en annen Topp 10 singel det året med «Making Plans», en singel utgitt fra et 1980 album med Porter Wagoner, utgitt som en del av en løsning på en rettssak mellom paret.

Temasangen til filmen ''[[Hvordan bli kvitt sjefene|9 to 5]]'' fra 1980, Dolly Parton spilte sammen med [[Jane Fonda]] og [[Lily Tomlin]], klatret ikke bare til nummer 1 på the country hitlisten i februar 1981, men klatret 
også til nummer 1 på pop-hitlisten og "adult-contemporary" hitlisten, noe som ga henne en trippel nummer 1 hit. Parton ben av de få kvinnelige countrysangerne til å ha en nummer 1 singel både på country og pop hitlistene samtidig. Sangen mottok også en nominasjon til en [[Oscar for beste sang|Academy Award for Best Original Song]]. Hennes singler fortsatte å dukke opp i "the country Top 10". Mellom 1981 og 1985, hadde hun 12 Top 10 hiter; hvorav halvparten av dem var en nummer 1 hit. Hun fortsatte å opptre på pop-hitlistene også. En nyinnspilt versjon av «I Will Always Love You», fra filmen ''The Best Little Whorehouse in Texas'' (1982) var innom Top 50 det året og hennes duett med [[Kenny Rogers]], «Islands in the Stream» (skrevet av [[Bee Gees]] og ble produsert av [[Barry Gibb]]), lå to uker som nummer 1 i 1983.

På midten av 1980-tallet, solgte plateinnspillingene hennes fortsatt relativt godt, med låter som «Save the Last Dance for Me», «Downtown», «Tennessee Homesick Blues» (1984), «Real Love» (nok en duett med Kenny Rogers), «Don't Call It Love» (1985) og «Think About Love» (1986) var sanger som alle klatret til country Top 10 («Tennessee Homesick Blues» og «Think About Love» ble nummer 1; «Real Love«» klatret også til nummer 1 på the country chart og ble en beskjeden crossover hit). Likevel ville RCA Records ikke fornye hennes kontrakt etter at den utgikk i 1986. Dermed signerte hun for Columbia Records i 1987.