Redigerer Dokumenthypotesen (avsnitt)

== Slutten på dokumentkonsensus og fornyelsen av fragment- og supplementmodellene ==
Dokumenthypotesen mistet tilslutning utover 1990-tallet.{{sfn|Carr|2014|p=434}} Jahvisten og Elohisten fremstår etter grundig forskning mer som samlere og redaktører av muntlig overlevering, enn som forfattere og historikere.{{sfn|Thompson|2000|p=8}} Rolf Rendtorff (1925-2014)<ref>[https://www.biblicalarchaeology.org/daily/archaeology-today/archaeologists-biblical-scholars-works/rolf-rendtorff-1925-2014/ Rolf Rendtorff (1925-2014)]</ref> hevdet på dette grunnlag at Mosebøkene bygger på korte, uavhengige fortellinger, gradvis satt sammen til større enheter, og samlet i to faser med redigering: den første foretatt av Deuteronomisten og den andre av ''Presteskriftet''.{{sfn|Ska|2015|p=133-135}} Dette førte til et synspunkt der Mosebøkene utgjøres av to hovedkilder: Deuteronomisten (5. Mosebok), og ''Presteskriftet'' (1.-4. Mosebok).{{sfn|Otto|2014|p=609}}

De fleste nåtidige forskere anerkjenner fortsatt Deuteronomisten som kilde, med sitt opphav i lovboken skrevet ved Josjias hoff som beskrevet av De Wette, med talene i starten og slutten av lovboken for å utgi den for å være Moses' ord.{{sfn|Otto|2015|p=605}} De fleste forskere er også enige i at en form for presteskriftkilde fantes, men ikke i hvor lang den er. Særlig slutten er det uenighet om.{{sfn|Carr|2015|p=457}} Resten kalles kollektivt for «ikke-prestelig», og inkluderer både «før-prestelig» og «etter-prestelig» stoff.{{sfn|Otto|2014|p=609}} Den endelige Toraen blir i økende grad ansett som et produkt av den persiske perioden (539–333 f.Kr., trolig 450–350 f.Kr.), selv om noen vil plassere den noe senere, i den hellenistiske (333–164 f.Kr.) eller hasmoneiske perioden (140–37 f.Kr.){{sfn|Greifenhagen|2003|p=206-207, 224 fn.49}} – sistnevnte syn forblir et mindretallssyn, men [[Elephantine-papyri]] (nedtegnelser fra en jødisk [[koloni]] i Egypt fra tiden 425-400 f.Kr.) kjenner verken til Toraen eller utvandringen fra Egypt.<ref>{{Cite book|url=https://www.worldcat.org/oclc/913852781|title=Historical and Biblical Israel : the history, tradition, and archives of Israel and Judah|last=1957-|first=Kratz, Reinhard Gregor|isbn=9780198728771|oclc=913852781}}</ref>{{sfn|Gmirkin|2006|p=32}} Det er også økende anerkjennelse for at Første Mosebok utviklet seg separat fra 2. til 4. Mosebok, og ble slått sammen med historien om Moses av ''Presteskriftets'' forfatter(e).{{sfn|Ska|2006|p=viii}}

En revidert utgave av dokumenthypotesen har fortsatt tilhengere, særlig i Nord-Amerika og Israel.{{sfn|Gaines|2015|p=271}}<ref>{{Cite book|url=https://www.academia.edu/30485934/The_Formation_of_the_Pentateuch_Bridging_the_Academic_Cultures_of_Europe_Israel_and_North_America?auto=download|title=The Formation of the Pentateuch: Bridging the Academic Cultures of Europe, Israel, and North America|last=Gertz|first=Jan C.|last2=Levinson|first2=Bernard M.|last3=Rom-Shiloni|first3=Dalit|last4=Schmid|first4=Konrad|author5=Mohr Siebeck GmbH & Co. KG|isbn=9783161538834|oclc=951826412}}</ref><ref>{{Cite book|url=https://www.worldcat.org/oclc/754222793|title=The Pentateuch : international perspectives on current research|first=Thomas B.|last=Dozeman|first2=Konrad|last2=Schmid|first3=Baruch J.|last4=Schwartz|publisher=Mohr Siebeck|isbn=9783161506130|oclc=754222793}}</ref> Denne reviderte hypotesen skjelner mellom kilder ut fra handling og kontinuitet i stedet for stil og språk, og knytter dem ikke til Israels religiøse utvikling.{{sfn|Gaines|2015|p=271}} Gjenopplivelsen av en «E»-kilde er trolig det som oftest kritiseres av andre forskere, da europeiske forskere stort sett har avvist den som fragmentarisk eller ikke-eksisterende, ettersom den sjelden lar seg skjelne fra Jahvisten).{{sfn|Gaines|2015|p=272}}