Redigerer Diktatur (avsnitt)

== Former for diktatur ==
Diktaturer deles inn i former avhengig av hvem som har makten. To hovedgrupper er personregimer og ikke-personregimer, der sistnevnte kan være militært, dominant partistat, totalitært eller korporativt. <ref name=":1">{{Kilde www|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/10667/135299952.pdf?sequence=1&isAllowed=y|tittel=Fra hersker til snorklipper – da monarkiene forsvant|besøksdato=2025-02-12|forfattere=Elise A. Løvereide|dato=2015|forlag=UiB|sitat=Wright m.fl. (2012) og Geddes (2003) skiller mellom to hovedtyper av autoritære regimer: personalist regimes og non- personalist regimes. Sistnevnte kan være militært, dominant partistat, totalitært eller korporativt}}</ref>

=== Persondiktatur ===
[[File:Frederik III, 1663.jpg|thumb|right|[[Frederik III av Danmark og Norge]] styrte som eneveldig konge fra 1660.]]
Augustus Caesar innførte et diktatur der han alene styrte, og modellen med en eneveldig hersker i et absolutt monarki ble innført av kong [[Frederik III av Danmark og Norge]] i 1660. Eneveldige konger hevdet å ha sin autoritet fra Gud og monarken var ansvarlig kun overfor Gud.<ref name=":1" /> I mellomkrigstiden innførte [[Benito Mussolini]] et persondiktatur i [[Italia]] under slagordet "''lo stato totalitario"'' (den totalitære stat). I samme periode innført [[Adolf Hitler]] "førerstaten" i Tyskland.<ref name=":0" /> Andre persondiktaturer er [[António de Oliveira Salazar]] i [[Portugal]], [[Nicolae Ceaușescu]] i [[Romania]] og familien til [[Kim Il-sung]] som har styrt [[Nord-Korea]] siden 1948.

==== Oligarki ====
{{utdypende artikkel|Oligarki}}Oligarki er en [[styreform]] hvor den [[Politikk|politiske]] makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte ''oligarker''. Disse menneskene kan få makt på mange måter, slik som vennskap med diktatoren, [[adel]], berømmelse, rikdom, utdanning eller bedrifts-, religiøs, politisk eller militær makt. Styreformen er fra antikken, men ble aktualisert da [[Boris Jeltsin]] på 1990-tallet innførte en type kapitalisme helt uten markedsreguleringer. Staten lånte blant annet penger av støttespillere med pant i  den nylig oppløste Sovjetunionens eiendommer, og disse långivere fikk snart kontroll over store deler av russisk industri. <ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/Russian-oligarchs|tittel=Russian oligarchs {{!}} Definition, Meaning, History, & Impact {{!}} Britannica|besøksdato=2025-02-13|dato=2025-01-15|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> [[Joe Biden]] advarte om at [[Donald Trump|Donald Trumps]] andre presidentperiode i USA kunne gå i retning av oligarki. <ref>{{Kilde avis|tittel=Biden warns that an oligarchy is forming that threatens US democracy|avis=Reuters|url=https://www.reuters.com/world/us/biden-bids-farewell-oval-office-trump-looms-over-his-legacy-2025-01-15/|etternavn=Steve Holland, Jeff Mason og Andrea Shalal|dato=2025-02-13|sitat="Today, an oligarchy is taking shape in America of extreme wealth, power, and influence that really threatens our entire democracy, our basic rights and freedom, and a fair shot for everyone to get ahead," Biden said.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Inauguration of Trump’s Oligarchy|url=https://www.newyorker.com/magazine/2025/01/20/the-inauguration-of-trumps-oligarchy|avis=The New Yorker|dato=2025-01-12|besøksdato=2025-02-13|issn=0028-792X|språk=en-US|fornavn=David|etternavn=Remnick}}</ref> 

=== Militærdiktatur ===
[[File:Francisco Franco circa 1939.jpg|thumb|right|[[Francisco Franco]] var general og diktator i [[Spania]] fra 1939 til 1974.]]
Militærdiktatur er en diktatorisk styreform der statsmakten er konsentrert til militærapparatet, eventuelt med enkelte sivile innslag. <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=militærdiktatur|url=https://snl.no/milit%C3%A6rdiktatur|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-02-12|språk=no}}</ref> Militærdiktaturer har vært mest vanlig i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Militærdiktaturer er ofte ustabile og kortlevde, men avløses gjerne av nye militærkupp. General [[Francisco Franco|Francisco Francos]] regime i Spania (1939-1975) er et eksempel på militærdiktatur, [[Augusto Pinochet]] i Chile (1973-1990) et annet. Militærstyret i [[Myanmar]] stod for en gradvis overgang til demokrati med demokratiske valg i 2015 der opposisjonen vant. Ved valget i 2020 vant partiet til [[Aung San Suu Kyi]] igjen, men i 2021 kom et nytt militærkupp og regjeringen ble arrestert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ytring/myanmar_-fra-diktatur-til-diktatur-1.15380111|tittel=Myanmar: Fra diktatur til diktatur|besøksdato=2025-02-12|dato=2021-02-24|fornavn=Stein|etternavn=Tønnesson|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://fn.no/land/myanmar-burma#Samfunnogpolitikk-2|tittel=Myanmar (Burma)|besøksdato=2025-02-12|språk=nb-NO|verk=fn.no}}</ref>

=== Partidiktatur ===
I mellomkrigstiden ble mange monarkier erstattet av kommunistiske diktaturer. [[Proletariatets diktatur]], som ifølge marxistisk-leninistisk teori må prege et samfunn i overgangsperioden fra det kapitalistiske til det kommunistiske samfunnet,<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=proletariatets diktatur|url=https://snl.no/proletariatets_diktatur|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-02-12|språk=no|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref> ble innført i [[Sovjetunionen]] i 1917. I Kina innførte man et kommunistisk ett-parti regime i 1949, og [[Fidel Castro]] innførte et partidiktatur på Cuba i 1958. <ref name=":0" /> Partidiktaturer omtaler ofte seg selv som folkerepublikker, som den [[Deutsche Demokratische Republik|Tyske demokratiske republikk (DDR)]] eller folkerepublikken Kina.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=folkerepublikk|url=https://snl.no/folkerepublikk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-16|besøksdato=2025-02-12|språk=no|fornavn=Åsmund|etternavn=Egge}}</ref>

=== Prestestyre ===
{{utdypende artikkel|Teokrati}}
[[Teokrati]] eller prestestyre er en form for styre der presteskapet styrer på vegene av Gud. 

Store Norske Leksikon lister opp tre former for teokrati: <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=teokrati|url=https://snl.no/teokrati|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2025-02-12|språk=no|fornavn=Per|etternavn=Kværne}}</ref>

* ''hierokrati'' (et hierarki eller presteskap styrer)
* ''sakralt kongedømme'' (kongen ansees som guddommelig eller bemyndiget av en guddom)
* ''skriftteokrati'' (en guddommelig tekst legges til grunn for samfunnslivet)

[[Profeten Muhammed]] styrte Medina fra 622–632 som et teokrati. Vatikanstaten styres av paven som et hierokrati, og Iran har vært et hierokrati siden 1979.

=== Korporativt diktatur ===
[[Korporativisme]] er et styresett der utsendinger fra organisasjoner, laug, yrkesgrupper og næringsveier bestemmer ved å lage kontrakter seg i mellom. De italienske facistene forsøkte å bruke slike korporasjoner for å kontrollere industrien og skape "harmoni" mellom klassene. [[Nasjonal Samling]] ønsket en korporativ oppbygging av arbeidslivet med en ide om at det ville motvirke klassekamp og gi staten mer handlekraft. <ref>https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34543/MasteroppgavexAnnaxSchxyen.pdf?sequence=2</ref>

=== Uvanlige diktaturer ===
Et diktatur trenger i prinsippet ikke være et tyranni eller å være totalitært, selv om det er det normale. 

Pervez Musharraf tok makten  i [[Pakistan]] etter et militærkupp i 1999 og utnevnte seg selv til president i 2001. Han beholdt makten som en "god diktator" <ref>{{Kilde avis|tittel=Are dictators ever good?|url=https://www.theguardian.com/theobserver/2007/sep/30/featuresreview.review3|avis=The Observer|dato=2007-09-30|besøksdato=2025-02-12|issn=0029-7712|språk=en-GB}}</ref> frem til 2007 da han igjen "vant" et presidentvalg høyesterett underkjente. I 2008 var det demokratiske valg i Pakistan og Musharraf gikk av for å unngå riksrett. 

[[Mustafa Kemal Atatürk]], [[Frank Bainimarama]] <ref>{{Kilde www|url=https://theconversation.com/how-fijian-dictator-bainimarama-finally-earned-his-mandate-31856|tittel=How Fijian dictator Bainimarama finally earned his mandate|besøksdato=2025-02-12|dato=2014-09-18|fornavn=Jas|etternavn=Kaur|språk=en-US|verk=The Conversation}}</ref> og [[Lee Kuan Yew]] er andre diktatorer som har hatt reell støtte i folket og har sikret alle en viss grad av frihet.