Redigerer Diana (gudinne) (avsnitt)

== Dyrkelse ==
Dianas festival var den [[13. august]]<ref>Datoen sammenfalt med grunnleggelsedatoene som ble feiret ved Aricium. Gordon, Arthur E.: «On the Origin of Diana», ''Transactions and Proceedings of the American Philological Association'' 63 (1932, ss. 177-192) p 178.</ref> da kong [[Servius Tullius]], selv født som slave, dedikerte hennes helligdom på [[Aventinerhøyden]] på midten av 500-tallet f.Kr. Plassert her og således plassert på utsiden av ''pomerium'' betyde at Dianas kult forble «utenlandsk», tilsvarende som med [[Bacchus]]; hun ble aldri offisielt «overført» til Roma slik som [[Juno]] ble det etter at [[Veii]] ble herjet og plyndret. Det synes som om hennes kult hadde sin opprinnelse i [[Ariccia]]<ref>Hennes kult ved Ariccia ble først attestert i den latinske litteraturen av [[Cato den eldre]] i et bevart sitat av den sene grammatikeren [[Priscianus Caesariensis]] (Priscian). Spekulasjonen om en gresk opprinnelse for kulten i Ariccia er utelukkende basert på et litterært ''topos'' (argument). Gordon 1932:178 note, og s. 181</ref> hvor hennes prest, Rex Nemorensis forble. Der ble det holdt enkle utendørshelligdommer, noe som var felles for alle de italiske stammene.<ref>''Commune Latinorum Dianae templum'' i Varro, ''Lingua Latina'' v.43; kulten der var av ''antiqua religione'' i Plinius den eldres ''Naturhistorie'', xliv. 91, 242.</ref> som Roma søkte å få inn i en forbud som byen skulle lede. Diana i skogen ble snart gjennomgripende hellenisert,<ref>Aspektet ''Potnia Theron'' av den hellenistiske Artemis er representert i [[Capua]] og [[Signia]], to greske byer på [[Magna Graecia]], på 400-tallet f.Kr.</ref> «en prosess som kulminerte med at Diana sto ved Apollos side på den første lectisternium i Roma».<ref>Gordon 1932:179.</ref> Diana ble sett på med stor ærbødighet av de lavere klassene og slavene i Roma. Slavene kunne motta asyl i hennes templer. Dette fakta er vanskelig å tolke. Wissowa foreslo at forklaringen kunne være at de første slavene til romerne må ha vært latinere fra nabostammene.<ref>Sitert av Dumezil (1974): ''La religion romaine archaique Paris'', del 3, kapittel 1</ref>

Selv om en del romerske patroner beordret etterligninger i marmor av særlig den anatoliske «Diana» fra [[Artemistempelet i Efesos]] ble Diana ofte avbildet for dannede romere i hennes greske skikkelse. Om hun var fulgt av en [[dåhjort]], slik som ''[[Diana av Versailles]]'' (se illustrasjon), var det i vesen av å være jaktens gudinne. Dåhjorten kan også være en skjult referanse til myten om [[Aktaion]], en jeger i [[gresk mytologi]] som så henne naken mens hun badet. Diana forvandlet ham til en [[hjort]] og lot sine jakthunder jakte på ham til han var drept.

Dyrkelsen av Diana er nevnt i ''[[Bibelen]]''. I ''[[Apostlenes gjerninger]]'' ropte metallsmedene i [[Efesos]] som mislikte [[apostelen Paulus]] prekener om [[kristendom]]men, «Stor er efesernes Artemis!»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=19 Apostlenes gjerninger 19:28] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=19 |date=20111123155233 }}.</ref>