Redigerer Detroit (avsnitt)

=== Første halvdel av 1900-tallet ===
På slutten av 1800- og tidlig 1900-tall ble mange av byens såkalte ''Gilded Age''-villaer og -bygninger bygd (i amerikansk historie refererer ''Gilded Age'' til en stor befolkningsvekst i USA og en ekstravagant oppvisning i rikdom og pengebruk av Amerikas [[overklasse]] etter borgerkrigen på slutten av 1800-tallet (1877–1890), (se [[Cornelius Vanderbilt]], [[John D. Rockefeller]], [[Andrew Carnegie]], [[Henry Flagler]] og [[J.P. Morgan]])). Detroit ble kalt «Vestens Paris» for sin arkitektur og for de elektriske gatelysene i Washington Boulevard, som ble satt opp takket være [[Thomas Edison]].<ref name="Woodford">
{{Kilde bok
| forfatter=Woodford, Arthur M.
| utgivelsesår=2001
| tittel=''This is Detroit: 1701–2001''
| utgiver=Wayne State University Press
}}</ref>
Detroit er strategisk plassert ved [[De store sjøer]], og ble raskt et knutepunkt for transport. Byen hadde vokst jevnt fra 1830-tallet med shipping, skipsbygging og fabrikkindustri. Den voksende vognhandelen fikk [[Henry Ford]] til å bygge sin første [[bil]] i 1896 i en leid garasje på Mack Avenue, og i 1904 grunnla han [[Ford Motor Company]]. Fords fabrikker, samt de fra andre bilpionerer som [[William C. Durant]], [[Dodge]]-brødrene, [[Packard]] og [[Walter Chrysler]] forsterket Detroits status som verdens bilhovedstad; bilmiljøet oppmuntret også lastebilprodusenter som Rapid og [[GMC|Grabowsky]] til å starte sine virksomheter.

[[Fil:Woodward Avenue Grand Circus Park 1910 - Detroit Michigan.jpg|right|thumb|[[Woodward Avenue]] ved Grand Circus Park i [[1910]]]]
I [[forbudstiden]] ble Detroitelven brukt til smugling av canadisk alkohol, som i stor grad ble organisert av Abe Bernsteins beryktede «Purple Gang».<ref>
{{Kilde www
| url=http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=181
| tittel=How Prohibition made Detroit a bootlegger's dream town
| forfatter=Nolan, Jenny
| dato=15. juni 1999
| verk=The Detroit News
| språk=engelsk
| besøksdato=23. november 2007
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20090104005946/http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=181
| arkivdato=2009-01-04
}}</ref>
[[Fil:Cadillac Assembly Plant Amsterdam Street historic - Detroit Michigan.jpg|thumb|left|[[Cadillac]] Motor Co..(c.1910)<br /> Cass Ave. ved Amsterdam St.]]
1930-tallet medførte bitre arbeidskonflikter da bilarbeiderforeningene ble involvert i strider med Detroits bilprodusenter. Dette gjorde fagforeningsledere som [[Jimmy Hoffa]] og [[Walter Reuther]] berømte og beryktet. I 1940-årene ble verdens første senkede urbane motorvei, Davidson Freeway bygget.<ref>
{{Kilde www
| url=http://www.michiganhighways.org/listings/MichHwys01-09.html#M-008
| tittel=Michigan Highways
| utgiver=''michiganhighways.org''
| besøksdato=30. april 2006
| språk=engelsk
}}</ref>
Samtidig profitterte byen på krigsårenes industrielle vekst, som førte til Detroits kallenavn «Arsenal of Democracy».<ref name="Willowrun">
{{Kilde www
| forfatter=Nolan, Jenny
| dato=28. januar 1997
| url=http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=73&category=locations
| tittel=Willow Run and the Arsenal of Democracy
| verk=Michigan History
| utgiver=''The Detroit News''
| besøksdato=23. november 2007
| språk=engelsk
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20081210140939/http://apps.detnews.com/apps/history/index.php?id=73&category=locations
| arkivdato=2008-12-10
}}</ref>
[[Fil:General Motors Building 089834pu-adjust.jpg|right|thumb|'''[[Cadillac Place]]''', 3044 West Grand Boulevard, Detroit. Det tidligere hovedkvarteret til [[General Motors]]]]