Redigerer Det stedlige fabrikktilsynet (avsnitt)

=== Organisering ===
I tillegg til de statlige fabrikkinspektørene ble et fast tilsyn opprettet i de største kommunene i 1893, som fikk navnet Det stedlige Fabrikktilsynet. Dette bestod av sunnhetskommisjonens formann, eller en lege valgt av kommunestyret, og ett medlem av samme kommisjon i tillegg. Der dette ikke var mulig, kunne kommunestyret velge ut to menn som så måtte rapportere til sunnhetskommisjonens formann. Disse rapporterte til fabrikkinspektøren, og overtilsynet var lagt til departementet.
I 1909 ble loven utvidet til å omfatte alle virksomheter som brukte mekanisk drivkraft av en viss størrelse, og håndverksbedrifter med minst fem arbeidere. Alle kommuner med slik virksomhet måtte nå ha et tilsyn. Nytt var også at de skulle føre halvårlige uanmeldte tilsyn og at en av medlemmene skulle være en kvinne. Tilsynet for bergverksdrift fikk nå en annen organisering.
Industrielt hjemmearbeid ble først underlagt tilsyn etter utvidelse av loven i 1918. Til dette ble det opprettet et eget hjemmearbeidsråd. Det var helserådet som førte tilsynet, men med bistand fra fabrikkinspektørene.
I 1936 kom arbeidervernlovene, og organiseringen ble beholdt, men fikk nye navn og flere oppgaver. Statens fabrikktilsynsinspektør ble til statens arbeidstilsyn og fabrikktilsynet ble det stedlige arbeidstilsyn. Loven opprettet dessuten arbeidsnemnder i alle kommunene. 
Lover som siden ble avgjørende for det nye tilsynet var Ferieloven av 1947 og Arbeidervernloven av 1956. Denne ble avløst av Arbeidsmiljøloven av 1977.
I starten lå fabrikktilsynet under Indredepartementet, fra 1902 departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri, og under Sosialdepartementet fra 1913.