Redigerer Det romerske kongedømme (avsnitt)

== Valget av kongen ==
Når en konge døde gikk Roma inn i en periode av ''[[interregnum]]'' (avbrudd). Statens øverste makt lå da i senatet som var ansvarlig for å finne en ny konge. Senatet ville komme sammen og peke ut en av sine egne medlemmer, en ''interrex'' (latin flertall, ''interreges'', var bokstavelig en hersker «mellom konger», og en midlertidig regent), for å fungere i en periode av fem dager med den eneste hensikt å nominere Romas neste konge. Etter denne tiden ville interrex utpeke (med senatets godkjennelse) en annen senator for ytterligere fem dager. Denne prosessen ville fortsette inntil en ny konge var blitt valgt. Straks interrex fant en passende kandidat for kongedømmet ville han bringe kandidaten fram for senatet og senatet ville betrakte ham. Om senatet aksepterte kandidaten ville interrex sammenkalle Comitia Curiata og fungere som denne forsamlingens president i løpet av valget av kongen.

Folket i Roma kunne enten akseptere eller forkaste kandidaten når han ble foreslått for Curiate. Dersom han ble akseptert, overtok ikke den valgte kongen embetet umiddelbart. To andre handlinger måtte gjøres unna før han ble gitt full kongelig autoritet og makt. Først var det nødvendig å skaffe seg guddommelig godvilje blant gudene gjennom [[auspice]]ne, siden kongen var øversteprest i Roma. Denne seremonien ble utført av en [[augur]] som førte kongekandidaten til sitadellen hvor auguren plasserte ham på et steinsete, mens folket ventet nedenfor. Dersom han ble funnet verdig, annonserte auguren at gudene hadde gitt fordelaktige tegn og bekreftet dermed kongens prestelige karakter.

Den andre gjerningen som måtte utføre var å gi kongen imperium. Curiates tidligere stemme hadde bare bestemt hvem som skulle bli konge, og hadde gjennom denne handlingen ikke gitt ham den nødvendige makten han trengte. Kongen foreslo så selv til Curiate en lov som gav ham imperium. Grunnene for denne doble avstemningen er klar nok. Imperium kunne bare gis til en person som gudene hadde funnet verdig. Det var derfor nødvendig først å bestemme hvem som var personen som var i stand til å motta imperium og når han ble funnet verdig av gudene, kunne han gis imperium gjennom en egen avstemning.

Teorien var at folket i Roma valgte sin leder, men senatet hadde mest kontroll over prosessen.