Redigerer Det ondes problem (avsnitt)

====Augustin====
Augustin gransket problemet ut ifra [[Bibelen]] og filosofen [[Plotin]]. Hans teodiće har dominert vestlig tenkning innenfor både filosofi og teologi. Augustin hadde i tillegg vært medlem av en religion, [[Manikeisme]], og hadde et dualistisk gudsbilde før han ble kristen.

Augustin bygger mye på gresk tenkning, røtter er i Platons idélære, og er formulert [[Ontologi|ontologisk]]. Det betyr at Augustin hevder at det onde er en forårsakende mangel, ''causa deficiens''. Noe som vil si at det onde ikke er en ting, og har dermed ikke et vesen. I platonsk terminologi kan vi si at det onde er ''uten'' et forbilde i idéverdenen. Ondskapen er ''ikke-væren'', og skyldes en mangel på det gode (lat. ''Qua esse bonum est'', no. «væren som væren er godt»). Denne måten å definere det onde forsøker å frita Gud, ettersom han ikke har skapt det onde. Det onde er i stedet en mangel ved det skapte.

Augustin har også et annet løsningsforslag, av [[Epistemologi|epistemologisk]] karakter, jf. Heraklit over. Han forsøker å peke på menneskenes forgjengelighet, og dermed på menneskenaturens begrensede evne til å oppfatte ting. Det er vanlig å bruke maleriet som eksemplet. Dersom vi ser på fargene i maleriet fra avstand forandrer perspektivet seg. Vi ser helheten, med både skygger og lys. Sammen utgjør de en skjønnhet. Går en derimot tett inn til bildet så ser vi stykkevis og delt, og vi ser ikke nødvendigvis skjønnheten i verket. Augustin flytter dermed ondskapen fra virkeligheten i seg selv til vår oppfattelse av virkeligheten. [[Hinduismen]] forklarer lidelsens problem på en lignende måte (jf. ''[[maya]]'').