Redigerer Det nyassyriske rike (avsnitt)

==Sargons dynasti ==
=== Sargon II, 721-705 f.Kr. ===
[[Fil:Human headed winged bull facing.jpg|thumb|300px|right|En assyrisk bevinget okse, eller ''[[Shedu|lamassu]]'', fra Sargons palass i [[Dur-Sharrukin]].]]
[[Salmanassar V]] døde brått i 722 f.Kr. mens han beleiret Samaria, og den assyriske tronen ble tatt av [[Sargon II]], en ''turtanu'', øverstkommanderende av hæren (som Det gamle testamente viser til som ''tartan''). Han dro deretter raskt til Samaria, erobret landet, og knuste det nordlige israelittiske kongedømmet, og sendte kanskje 27 000 mennesker i landflyktighet i hva som kalles det israelske [[diaspora]]. Denne hendelsen ble antagelig grunnlaget for [[legende]]ne om [[Israels ti forsvunne stammer]].<ref>Nettbibelen: ''Andre Kongebok'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZClqXcqL7AJgEPjZufF/+K+OOXspjnjYzVDBC1gL72rC#.UGIMN2xv9kk 17:1–6, 24]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZGnp/mVOB0x95DIuNeYEDePTT9fefYOdo2HBiRw5+P/i#.UGJCCGxv9kk 18:7, 9]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Sargon II gikk til krig i hans andre år som konge, 721 f.Kr., mot kongen av Elam, Humban-Nikasj I, og hans allierte [[Marduk-apla-iddina II]] (samme som den bibelske ''Merodak Baladan''), den [[Kaldea|kaldeenske]] herskeren av Babylon som hadde kastet av seg assyrisk styre.<ref>Nettbibelen: ''Andre Kongebok'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZOD62UYqPRzhwDJbhmMkKYcSMjky4+tNAymeHu3VqBqx#.UGJCzGxv9kk 20:12]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «På den tiden sendte Babel-kongen Merodak Baladan, sønn av Baladan, brev og gaver til Hiskia».</ref> Sargon var ikke i stand til å fordrive ham ved denne anledningen,<ref>ABC 1 Col.1:31-37</ref> og heller ikke erobre Babylon og han vendte sin oppmerksomhet mot [[Urartu]] og [[Aramea]], erobret [[Karkemisj]] i 717 f.Kr., foruten også å beseire mederne, perserne og mannaierne, og trengte seg så langt inn på [[det iranske høylandet]] som til fjellet Bikni og bygde flere festninger her. Urartu led et knusende nederlag, dets hovedstad ble herjet og plyndret, og dens konge, Rusa, begikk selvmord i skam. De [[syrisk-hettittiske stater|nyhettittiske]] statene i nordlige Syria ble erobret, og det samme ble [[Kilikia]] og [[Kommagene]]. Assyria førte krig mot Babylonia i ti år mens Marduk-apla-iddina hersket i Babylon.<ref>ABC 1 Col.1:41-42</ref> I 710 f.Kr. angrep Sargon Babylonia med veldige styrker og beseiret Marduk-apla-iddina som flyktet til sine beskyttere i Elam.<ref>ABC 1 Col.2:1-3</ref> Som et resultat av denne seieren underkastet de greske herskerne på [[Kypros]] seg Assyria og kong [[Midas]] av [[Frygia]], som fryktet den assyriske krigsmakten, tilbød sitt vennskap. Sargon bygget også en ny hovedstad ved [[Dur Sharrukin]] («Sargons by/festning») i nærheten av [[Nineve]] med alle de rikdommer som Assyria hadde samlet fra de nasjoner som riket hadde underkastet.

=== Sankerib, 705–681 f.Kr. ===
I 705 f.Kr. ble Sargon drept i et slag mens han forsøkte å fordrive [[kimmeriere]] ut. De hadde drevet fra sitt hjemland til breddene av [[Svartehavet]] og angrepet de assyriske koloniene og folkene i [[Iran]] og presset de persiske innbyggerne sørover fra deres områder rundt [[Urmia]]. Sargon ble etterfulgt av sin sønn ''Sîn-ahhī-erība'', eller under det bibelske navnet han er mest kjent som, [[Sankerib]].<ref>Nettbibelen: ''Andre Kongebok'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZGnp/mVOB0x95DIuNeYEDeMXlAnNvDjL4WGkRgQRojCJ#.UGM1fWxv9kk 18:13]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZCoAwPDfyicQ92Iyz4Yy/Tzebj4M+c61K7gdTCNVbGis#.UGM1j2xv9kk 19:37]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; ''Jesajaboken'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXdVSqZZjtWINY0DeOzhI8W8nsvZHjPmRhLQlo0hKYbTS#.UGM1qGxv9kk 7:17, 18]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Sankerib flyttet hovedstaden til [[Nineve]] og satte deporterte folkeslag til å arbeide med å forbedre Nineves system av irrigasjonskanaler. Hans første oppgave var å sikre seg kontroll over [[Kilikia]], og beseiret opprørerne og deres greske allierte. Han sikret også på nytt Assyrias overherredømme over [[Kordiene]] i nordlige [[Mesopotamia]].

[[Fil:AssyrianWarship.jpg|thumb|left|300px|Assyrisk krigsskip, [[bireme]] med spiss baug, 700 f.Kr.]]
[[Oldtidens Egypt|Egypterne]] hadde begynt agitere overfor folkene innenfor den assyriske rike i et forsøk på å få et fotfeste i regionen. Som et resultat inngikk [[Hiskia av Juda|Hiskia]] av [[Kongedømmet Judea|Judea]], Lule av [[Sidon]], Sidka av [[Ashkelon]], og kongen av [[Ekron]] en allianse i 701 f.Kr. med Egypt mot Assyria. Sankerib angrep opprørerne, erobret Ashkelon, Sidon og Ekron og beseiret en egyptisk hær og fordrev dem fra regionen. Deretter marsjerte han mot Jerusalem, ødela 46 byer, hovedsakelig landsbyer, men på vegen også den tungt befestede [[Lakish]]. Dette er visuelt beskrevet i ''[[Jesajaboken]]'' 10,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXbw+1YXTJ5Y62hQ8CyM1lDZn6J8KKLDtfAmjb6dYoJYS#.UGNxdGxv9kk ''Jesajaboken'' 10]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> men nøyaktig hva som skjedde er likevel uklart. Bibelen forteller at Guds [[engel]] drepte 185 000 assyriske soldater ved Jerusalem etter at Hiskia hadde bedt i tempelet. Assyriske kilder hevder at Judea betalte ham en stor tributt og da forlot landet. [[Den hebraiske Bibelen]] slår fast at Hiskia betalte tributt en gang, og at assyrerne dro, men kom tilbake for andre gang og ble da drept av Gud. Det som er klart er at Sankerib ikke erobret Jerusalem. [[Marduk-apla-iddina]] hadde dratt tilbake til Babylonia i løpet av styret til Sankerib. Den assyriske kongen angrep ham i 703 f.Kr. utenfor [[Kisj]] og beseiret ham. Sankerib plyndret Babylonia og forfulgte Marduk-apla-iddina gjennom landet. Da han kom tilbake til Assyria fikk han installert en klientkonge, Bel-ibni, som konge i Babylon.<ref>ABC 1 Col.2:12-23</ref> Bel-ibni begikk imidlertid fiendtligheter og Sankerib måtte i 700 f.Kr. vende tilbake til Babylon for å rydde opp. Bel-ibni og hans offiserer ble tatt til fange og Sankerib satte inn sin egen sønn Ashur-nadin-shumi som hersker av Babylon.<ref>ABC 1 Col.2:26-31</ref>

Sankerib satte i gang et angrep på [[Elam]] i 694 f.Kr. og herjet landet. Til gjengjeld rettet kongen av Elam et angrep på Babylon og tok Ashur-nadin-shumi til fange og fraktet ham bort i lenker (og han ble aldri hørt fra igjen). En ny konge, Nergal-ušezib, ble innsatt som hersker i Babylon.<ref>ABC 1 Col.2:36–45</ref> Assyrerne kom tilbake til Babylonia året etter og plyndret [[Uruk]]s guder. Nergal-ušezib og hans elamittiske allierte ble beseiret av assyrerne, og han ble tatt til fange og fraktet til Assyria.<ref>ABC 1 Col.2:46 – Col.3:6</ref> En annet innfødt babylonsk hersker ved navn [[Mushezib-Marduk]] overtok tronen i Babylon, og beholdt den ved hjelp av elamittiske allierte i fire år, fram til 689 f.Kr. da assyrerne igjen erobret byen.<ref>ABC 1 Col.3:13–24</ref> Sankerib reagerte brutalt ved å lede vannet fra kanalene rundt byen og lot det flømme inn i byens sentrum til den ble en sump, og således ødela den helt mens byens befolkning ble spredt. I 681 f.Kr. ble Sankerib drept mens han ba til guden [[Nisrok]] av en eller flere av sine egne sønner, muligens for at han hadde ødelagt den hellige byen Babylon.<ref>Dalley, Stephanie (2007): [http://books.google.no/books?id=tRY39cGC_K8C&pg=PA63&redir_esc=y ''Esther's Revenge at Susa: From Sennacherib to Ahasuerus''], OUP Oxford. s. 63–66.</ref><ref>I henhold til Bibelens ''Andre Kongebok'' [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=x4xYrX1s1JmjAe2KBAMYZCoAwPDfyicQWF96TQU24tdoDhl1Su19jaQ5C02gxMUw#.UGN1UWxv9kk 19:37]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} ble Sankerib drept mens han ba til guden Nisrok av to av sine sønner, Adrammelek og Sareser, som hogde ham ned med sverd, og begge flyktet deretter til Ararat-landet. Dette er gjentatt i ''Jesajaboken'' [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXQfcYnrqutj+Mj5HPPdJqfOT1P7CBmro5CCWhinGR8wx#.UGN11Wxv9kk 37:38]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, og gitt hentydninger til ''Andre Krønikebok'' [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wyaDgdMGs39X27KcCD4/0VfWU4ZeJFBekpKJlQK4al3d#.UGN1-2xv9kk 32:21]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}.</ref>

=== Asarhaddon, 681–669 f.Kr. ===
[[Fil:Assarhaddon Berlin 012008.jpg|thumb|Asarhaddons seiersstele, Berlin]]
Sankerib ble etterfulgt av sin sønn [[Asarhaddon]] (''Ashur-ahhe-iddina''), som hadde vært guvernør av Babylonia, og drev krig i [[Kaukasusfjellene]] mot Urartu på den tiden has far ble drept og hvor han vant en seier mot [[Malatya]] ([[Milid]]). I løpet av det første året av hans styre brøt det ut opprør sør i Babylonia. Nabu-zer-kitti-lišir, et etnisk elamittisk guvernør av ''mat Tamti'' beleiret byen [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] med støtte fra kaldeerne. Denne forbundet ble beseiret og Nabu-zer-kitti-lišir flyktet til Elam (Hal-Tamti); imidlertid opplyses det at «kongen av Elam tok ham til fange og la ham for sverdet.» <ref>ABC 1 Col.3:39–42; også i ABC 14:1–4.</ref>

I 679 f.Kr. kaldeerne og [[Skytia|skyterne]], et rytterfolk fra hva som i dag er sørlige [[Russland]], krysset [[Taurusfjellene]] og angrep assyriske kolonier i Kilikia. Asarhaddon kom raskt til med et motangrep og fordrev dem inn i Frygia.

[[Fil:Assurbanipal_als_hogepriester.jpg|thumb|left|150px|Asurbanipal i sin posisjon som yppersteprest]]
Som konge av Assyria fikk Asarhaddon øyeblikkelig Babylon gjenoppbygd etter sin fars ødeleggelser, og han forfremmet Babylon til en av sine hovedsteder. Etter å ha beseiret skyterne, [[Kimmeriere|kimmerierne]], og medierne, vendte han sin oppmerksomhet mot [[Fønikia]], som denne gangen hadde alliert seg med de [[Nubia|nubiske]]-[[Kongedømmet Kusj|kusjittiske]] herskere i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Asarhaddon angrep byen [[Sidon]] i 677 f.Kr. og beseiret også kong [[Manasse av Juda|Manasse]] som han fraktet med som fange til Babylon for en tid.<ref>Nattbibelen: [http://www.bibel.no/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wxdVwVot4P20LxP9L4r+jBJWCbJ29aJbj2vrDcnavVh6#.UGS4N2xv9kk ''Andre Krønikebok'' 33:11]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Etter ha fått nok av egyptisk innblanding, invaderte han Egypt i 673 f.Kr. To år senere gikk til en full invasjon og erobret Egypt, og fordrev farao [[Taharqa]] sørover til [[Nubia]], noe som effektivt avsluttet det nubiske-kusjittiske herredømmet i Egypt som hadde begynt i 760 f.Kr. ''Den babylonske krønike'' gjenforteller hvor Egypt «ble herjet og dets guder bortført».<ref>ABC 1 Col.4:25; også i ABC 14:28–29</ref> Farao Taharqa flyktet fra Egypt og en [[stele]] som minnes den assyriske seieren ble satt opp ved Sinjerli i [[Anatolia]], nord for [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], men er i dag ved [[Pergamonmuseet]] i [[Berlin]]. Det gamle testamente har fortalt om Egypts overdragelse i ''[[Jesajaboken]]'': «...slik skal assyrerkongen drive med seg krigsfangene fra Egypt og de bortførte fra Kusj, både unge og gamle, nakne, barbeinte og med bar bak, til vanære for Egypt. Folk skal bli slått av skrekk og skam over Kusj, deres håp, og Egypt, deres pryd».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXZFi5vndSW8DELqW1inNxNXg5HpL5Zl9bU0PDcko/PBJ#.UGS572xv9kk ''Jesaja'' 20:4-5]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Assyria beseiret [[Urartu]], annekterte mye av dets områder og reduserte landet til en vasallstat. Assyria ekspanderte sørover så langt som til Dilmun ([[Bahrain]]) og inn i [[Den arabiske halvøy|Arabia]]. Dette var antagelig det meste territoriale utstrekning som Assyria noen gang fikk. De assyriske guvernørene og de lokale klientkongene som Asarhaddon utpekte over Egypt ble nødt til å flykte fra den innfødte egyptiske befolkningen som strakte seg etter uavhengighet etter at nubierne og kusjittene hadde blitt forvist. Asarhaddon så seg nødt til å samle hæren og gå mot Egypt for andre gang, men denne gangen ble han syk på reisen og døde. Hans eldste sønn Šamaš-šuma-ukin ble konge i Babylon og hans andre sønn, [[Asurbanipal]], ble konge av Assyria. Sistnevnte holdt da den fremste posisjonen og Babylon var underlagt [[Nineve]].<ref>ABC 1 Col.4:30–33 og ABC 14:31–32, 37.</ref> [[Bel]] og de andre babylonske gudene kom tilbake fra sin eksil i [[Assur (by)|Assur]] til Babylon i det første året til Šamaš-šuma-ukin og akitufestivalen kunne bli feiret for første gang på tyve år.<ref>ABC 1 14:34–39 og ABC 1 Col.4:34–36.</ref>

=== Asurbanipal ===
[[Fil:Destruction of the Elamite city of Hamanu 645-635 BCE.jpg|thumb|right|Ashurbanipals brutale kampanje mot Susa er triumferende tatt vare på i dette relieffet som viser ødeleggelsen av Susa i 647 f.Kr. Flammene stiger fra byen mens assyriske soldater bryter den ned med hakker og kujern og bærer bort byttet.]] 
Ashurbanipal, eller ''Ashur-bani-apli'', etterfulgte sin far Asarhaddon på tronen. Han fortsatt planen med å invadere og dominere Egypt, deretter ble han distraherte til å måtte forholde seg til presset fra medierne i øst, og kimmeriere og skyterne i nord for Assyria. Han installerte en innfødt egyptisk farao, [[Psammetik I]] (assyrisk: ''Nabu-šēzibani''), som vasallkonge i Egypt i 664 f.Kr. Etter at Gyges av Lydia appellerte for assyrisk hjelp mot kimmeriere ble avslått, ble [[Lydia|lydiske]] leiesoldater sendt til Psammetik.

Ved 652 f.Kr. følte Psammetik seg sterk nok til å erklære uavhengighet fra Assyria, og det skjedde på samme tid som Ashurbanipals eldre bror [[Šamaš-šuma-ukin]] ble preget av babylonsk nasjonalisme og blitt trett av å være underlagt sin mektigere bror. Han innledet en betydelig [[borgerkrig]] det samme året. Et nytt dynasti i Egypt opprettet derimot fredelige diplomatiske forbindelser med Assyria. Šamaš-šuma-ukin forsøkte å utløse et stort opprør som omfattet mange underlagte vasallstater mot Ashurbanipal, men det feilet. Opprøret varte fram til 648 f.Kr. da Babylon ble angrepet og herjet. I desperasjon satte Šamaš-šuma-ukin palasset i brann og drepte seg selv. Ashurbanipal dro deretter videre for å straffe kaldeerne, araberne og [[Nabateere|nabateerne]] som hadde støttet det babylonske opprøret. Han invaderte [[Den arabiske halvøy]]a og underkastet araberne, inkludert den mektige [[Kedarittere|kedarstammen]], tok stort krigsbytte tilbake til Nineve og drepte de arabiske høvdingene, Abiate og Uate. Nabateerne som bodde sør for [[Dødehavet]] og i nordlige Arabia og kaldeerne lengst sør i Mesopotamia ble også beseiret og underkastet. Elam ble angrepet på nytt, underkastet og herjet i 646 f.Kr. og 640 f.Kr., og dets hovedstad [[Susa]] ble plyndret.

Ashurbanipal fremmet kunst og kultur, og fikk bygd et stort bibliotek med kileskrifttavler ved Nineve. Etter at det babylonske opprøret var blitt knust, sto Ashurbanipal fram som herre av et veldig rike. I øst var Elam herjet og ødelagt, [[Mannaiere|mannaierne]] og de iranske perserne og medierne var underkastet som vasaller. I sør var Babylonia blitt okkupert, kaldeerne, araberne, sutunomaderne og nabateerne var blitt underkastet, det nubiske riket knust og Egypt betalte tributt. I nord hadde skyterne og kimmerierne forsvunnet og fordrevet fra assyrisk område, Urartu, Frygia, Kordiene og de nyhettittiske bystatene var blitt underlagt som vasaller og Lydia ba om assyrisk beskyttelse. I vest hadde Aramea (Syria), Fønikia, Israel, Judea, Samarra, og Kypros underkastet seg, og de hellenistiske innbyggerne i [[Karia]], [[Kilikia]], [[Kappadokia]], og [[Kommagene]] betalte tributt til Assyria. Landet var nå sterkere enn noen gang, men den lange kampen med Babylonia og Elam, og den stadige krigføringen for å kontrollere og utvide riket i alle retninger hadde utmattet Assyria. Det hadde blitt tappet for rikdom og arbeidskraft, de herjete provinsene kunne ikke yte de ressurser som det var behov for, og det var vanskelig å finne nok soldater for å beskytte det veldige riket. Assyria var derfor dårlig forberedt for å møte og stå imot fornyete horder av skytere som nå begynte å angripe grensene i nord og nordøst. Etter at assyrerne ødela Elam, hadde Media begynt å vokse seg mektig, og ble en dominerende makt blant de iranske folkene som hadde begynt å bosette seg i regionene øst for Mesopotamia i tiden rundt 1000 f.Kr. på kostnad av perserne og føriranske elamittene og mannaierne, og de var mot slutten av Ashurbanipals styre kun i navnet assyriske vasaller. Anatolia var også fylt med fiendtlige skytere og kimmerierne som hadde veltet Urartu, Lydia og Frygia før assyrerne klarte å slå dem tilbake. Så lenge Ashurbanipal fortsatt levde hadde Assyria en autoritet som var i stand til å kontrollere disse stadige truslene.

=== Assyrias fall, 627–605 f.Kr. ===
[[Fil:PLATE2AX.jpg|thumb|Kostymene til en assyrisk yppersteprest til venstre og en konge til høyre.]]
Ved [[Ashurbanipal]]s død i 627 f.Kr. begynte det store riket hurtig å gå i oppløsning etter en rekke bitre borgerkriger brøt ut som involverte et antall fordringshavere til tronen. [[Asuretelillani|Assur-etil-ilani]] etterfulgte Ashurbanipal, men ble øyeblikkelig involvert i en borgerkrig med en av sine egne hærførere, [[Sin-sumu-lisur]], som tok kontrollen over Babylonia og deretter klarte å ta tronen også i Assyria. Han ble selv avsatt av [[Sinsharisjkun]] kort tid etter. Etter endelig å ha beseiret sine rivaler, møtte Sinsharisjkun en langt større trussel. Hans babylonske vasallstat hadde tatt fordelen av uroen i Assyria og gjort opprør under den tidligere ukjente [[Nabopolassar]], et medlem av kaldeiske stammen, i 625 f.Kr. Deretter fulgte en lang krig utkjempet i Babylonia. Nabopolassar forsøkte erobre Nippur, den viktigste assyriske maktsenteret i Babylonia, men ble beseiret av Sinsharisjkun. Likevel klarte Nabopolassar å ta Babylon etter et folkelig opprør der, og han ble kronet som konge av byen i 625 f.Kr. Sinsharisjkun tapte deretter mer feste før han igjen klarte å gjenerobre Uruk antagelig året etter, men kun for å tapte den igjen. Da Sinsharisjkun ledet en stor hær til Babylonia i 623 f.Kr. i et forsøk å slå ned opprøret en gang for alle, brøt det ute en annen krig i sentrale Assyria. En avlastningshær ble sendt tilbake fra Babylonia, men denne gikk over til den motsatte siden og usurpatoren kunne nå hovedstaden Nineve uten motstand og ta tronen. Sinsharisjkun vendte tilbake for å slå ned opprøret i Assyria, men tapte kostbar tid på å løse problemet i Babylonia, og Nabopolassar kunne befeste sin posisjon. I 620 f.Kr. kunne han endelig erobre Nippur, hvilket gjorde ham til herre over hele Babylonia.

Mens disse hendelsene utfoldet seg, hadde Media også frigjort seg fra assyrisk dominans og konsoliderte makten til hva som kom til å bli Perserriket. I 616 f.Kr. gikk kong [[Kyaxares]] av Media i en allianse med Nabopolassar, og med hjelp fra skyterne og kimmerierne angrep de Assyria. Assyrerne sto da overfor overveldige odds, og etter fire år med omfattende krigføring, klarte forbundet å ødelegge Nineve i 612 f.Kr. etter en lang beleiring hvor kampene raste fra hus til hus. Med det falt det assyriske riket sammen, og Sinsharishkun ble drept i den samme prosessen. En general kalt [[Asur-uballit II]] ble erklært som konge av Assyria, og med forsinket støtte fra farao [[Necho II]], hvis dynasti hadde blitt installert av assyrerne, holdt [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] ut fram til 608 f.Kr.<ref name="Grant, R G pg 19">Grant, R G. (2005): ''Battle a Visual Journey Through 5000 Years of Combat''. London: Dorling Kindersley, s. 19</ref> Egypt fortsatte å gi støtte til assyrerne som desperat forsøkte å tøyle den økende makten til babylonerne og medierne. I 609 f.Kr. i [[Slaget ved Megiddo (609 f.Kr.)|slaget ved Megiddo]] beseiret en egyptisk hær en militær styrke fra Judea under kong [[Josjia av Juda|Josjia]] og greide å nå de siste levningene av den assyriske hæren. I det siste slaget ved Harran i 608 f.Kr. greide babylonerne og medierne å beseire den assyrisk-egyptiske hæren, hvilket innebar at Assyria opphørte å eksistere som en selvstendig nasjon.<ref name="Grant, R G pg 19"/> En ny egyptisk styrke ble sendt i 605 f.Kr., noe som indikerer at assyrisk motstand fortsatt eksisterte, men også dette ble et tilbakeslag da assyrerne og egypterne ble beseiret ved [[Karkemisj]] i 605 f.Kr. Det er ikke kjent om Ashur-uballit II ble drept ved Harran eller Karkemisj, eller om han overlevde, men han forsvant uansett fra historien. Et hundre og sytten år senere gjorde Assyria et siste forsøk på å få tilbake sin uavhengighet med et storstilt opprør mot det persiske [[Akamenide-dynastiet]] i 482 f.Kr., men det ble slått ned av kong [[Dareios II av Persia]].