Redigerer Det keiserlige osmanske harem (avsnitt)

===Tjenestepiker===
Ettersom det var forbudt for muslimer å ha andre muslimer som slaver, kom kvinnene til sultanens harem fra slaveraid i Europa (''[[saqaliba]]'') ved [[slavehandelen på Krim]] og [[slavehandelen på Barbareskkysten]], og fra det ikkemuslimske Afrika ved [[den arabiske slavehandelen]]. 

Slavehandelen av kvinner fra Europa ebbet ut etter Russlands erobring av Krim i 1783 og [[Den tripolitanske krig|barbareskkrigen]] mot Nordafrika i begynnelsen av 1800-tallet. Denne slavehandelen ble formelt forbudt i 1854, men forbudet fungerte bare på papiret. Etter 1854 var nesten alle slavekvinner i haremet av [[tsjerkessere|cirkass]]isk opphav; cirkasserne var blitt utvist fra [[Kaukasus]] av russerne på 1860-tallet og flyktet særlig til Det osmanske rike, der flere flyktningeforeldre solgte sine døtre til haremene, en handel som staten tolererte trass i det formelle forbudet.<ref>Brookes, Douglas Scott (2010). The Concubine, the Princess, and the Teacher: Voices from the Ottoman Harem. University of Texas Press. {{ISBN|978-0-292-78335-5}}. s. 6-8</ref>

De ''[[Cariye]]''-slavepiker som ikke ble utvalgt til å ha seksuell omgang med sultanen og bli hans konkubiner, fungerte istedet som tjenere og ble kalt [[odalisk]]er med tittelen ''[[kalfa]]'' (selv de de som senere ble konkubiner var kalfa innen det). De betjente sultanens konkubiner, mor og kvinnelige slektninger, og kunne også tildeles prinser og kunne da bli deres konkubiner. 

De kunne ha flere titler ut fra den tjenestestilling de hadde, og hvere kongelighet og konkubine hadde en seniorkalfa og en juniorkalfa. En kalfa med høy stilling ble ofte kalt ''Hanim'' («dame»). En kalfa med titteldn ''hazinedar'' eller''Uusta'' var kalfas med kvalifiserte oppgaver, underordnet ''Hazinedar Usta''; en ''Hünkar Kalfalari'' var en kalfa som tjente sultanen personlig. Hver kongelighet hadde sitt eget hushold av kalfas, som lød under ''Daire Kalfasi'', som var sjef over kalfas i deres hushold; alle ''Daire Kalfasi'' i sin tur lød under ''Büyük Kalfa''. Samtlige kalfas lød under ''Saray Ustas'', som var hele hoftets hovedkalfa.<ref>Brookes, Douglas Scott (2010). The Concubine, the Princess, and the Teacher: Voices from the Ottoman Harem. University of Texas Press. {{ISBN|978-0-292-78335-5}}. s. 293-301</ref> 

Grunnet kjønnssegreringen var de fleste av haremets personal kvinnelige slaver, odalisker, som fylte de fleste embeter tilsvarende de som fyltes av menn i den mannlige delen av hoffet. De fikk dermed omtrent samme utdannelse som sine mannlige motstykker i sultanens hushold. Tjenerinner ble enten forfremmet til tjeneste hos [[validesultan]]en, eller forlot hoffet når de ble bortgift med mannlige tjenere som forlot hoffet, eller blie forfremmet til politiske embedsmenn.<ref>Necipoğlu, Gülru (1991). Architecture, Ceremonial, and Power: The Topkapı Palace in the Fifteenth and Sixteenth Centuries. Cambridge: MIT Press. s. 180. {{ISBN|0-262-14050-0}}.</ref>