Redigerer Det gyldne snitt (avsnitt)

== Arkitektur ==
Den sveitsiskfødte franske arkitekten [[Le Corbusier]] var opptatt av harmoniske proporsjoner i arkitekturen og benyttet ofte det gyldne snitt som planleggingsverktøy. Hans ''Villa Stein'' i [[Garches]] (1927) har både i plan, oppriss og rominndeling [[rektangel|rektangler]] som ligger nær det gyldne snitt. Han mente å se det gyldne snitt i menneskekroppens proporsjoner og festet seg ved at så mange førmoderne lengdemål over hele verden var knyttet til legemsdeler: [[alen]] (underarm), [[fot]], [[tomme]], [[favn]], [[skritt]] osv. I 1948 utga han boken ''Le Modulor'', hvor han beskrev et målesystem for arkitektur som han selv utviklet og tok i bruk i 1940-årene. Det var basert på det gyldne snitt, med utgangspunkt i en «ideell» mannskropp. Til å begynne med brukte han en gjennomsnittlig høy franskmann på 175 cm. Men underveis ombestemte han seg og tok i stedet utgangspunkt i 6 fot eller ca. 183 cm, som var idealhøyden for en britisk politimann, og dessuten mannens rekkevidde, en favn. Dermed fikk han knyttet sitt system til de gamle måle{{shy}}systemene. Hvis man deler denne manns{{shy}}kroppen etter det gyldne snitt, havner delings{{shy}}linjen omtrent 113 cm over gulvet, og det tilsvarer [[navle]]høyden. Videre deling etter forholdstallet <math>\varphi</math> gir «den røde serie» med høyder på 70 cm (et spise- eller arbeidsbord), 43 cm (et stolsete), 27 cm (en krakk). Så laget han en annen nummerserie basert på det dobbelte av navlehøyden, 226 cm, som han mente var så høyt en stående mann med oppstrakt arm kunne nå. Ved å dele denne høyden etter det gyldne snitt fikk han «den blå serie» med lengdene 140 cm (en god høyde å hvile armene i stående stilling) og 86 cm, mannens skritthøyde og skrittlengde. I senere utgaver av boken viser han en rekke eksempler på bruk av ''Le Modulor'', blant dem ''l'unité d'habitation'' i [[Marseille]] (1947 – 52).