Redigerer Det galliske riket (avsnitt)

== Årsaker ==
Hinsides kun et symptom på kaoset i krisen på 200-tallet, kan det galliske rike bli tolket som et omfang av provinsiell identifisering som konkurrerte med den tradisjonelle følelsen av ''romanitas'', av den bindekraftige lojaliteten til de enkelte legioner, og av den makten som ble samlet av befestete romaniserte aristokratisk slektsnettverk hvor de lokale maktbasene strakte seg fra [[Rhinen]] til [[Hispania Baetica]], skjønt omfanget av "gallisk" egenforståelse som nasjonalistiske historikere har lest i det, er antagelig overdrevet. Postumus erklærte at hans eneste hensikt var å beskytte Gallia og i 261 bekjempet og slo han tilbake en blandet gruppe av [[frankere]] og [[Alamannerne|alamannere]] for å holde ''[[limes]]'', grensefestninger, ved Rhinen trygge. Dog måtte landområdene bortenfor øvre Rhinen og Donau overlates til barbarer innen et par år.

Bemektigelse av makten i [[Romerske Britannia|Britannia]] og nordlige [[Gallia]] under [[Carausius]] kun tyve år senere reflekterer denne tendensen. Lokal lojalitet fra jordbruksaristokratiet og den stadig dårligere moralen i legionene gjorde det mulig for ham å ta makten i Britannia og deretter forsøke å skape et «britannisk» rike basert på den romerske modell i Britannia og nordlige Gallia. Tilsvarende med tilbaketrekningen av legioner etter 408 var det mange i Britannia som foretrakk en lokal romersk autoritet framfor et nasjonalistisk opprør. behovet for romersk orden og statlige institusjoner var derfor sammenlignbar med en grad av nasjonal separatisme.