Redigerer Det forhistoriske Italia (avsnitt)

==Bronsealderen==
[[Fil:Terramare_abitazioni.JPG|miniatyr|190px|Styltehus fra Terramarekulturen.]]

Det eksisterte en rekke forskjellige kulturer i italiensk bronsealder. Poladakulturen, ved nåværende [[Brescia]], var en kultur som ble skapt i første halvdel av det andre årtusen f.Kr. Boligene var styltede hus, økonomien preget av jordbruk og gjeting, med jakt, fiske og metallurgi med tanke på kobber og bronse. Den nurgariske sivilisasjonen holdt til i Sardinia med påvirkning på søndre del av [[Korsika]] utviklet seg fra tidligere megalittiske kulturer som bygget dysser, støtter og alteret ved Monte d'Accoddi. Dette var et kriger- og sjøfolk som hadde mye handel med andre middelhavsfolk.

På Sicilia var særlig Castellucciokulturen (gammel bronsealder) og Thasposkulturen (middel-bronsealderen) verd å merke seg. Begge hadde sin opprinnelse på den sørøstlige delen av øya. I disse kulturene, spesielt i Castelluccio, er det tydelig påvirkning fra [[Egeerhavet]], der den [[helladisk]]e perioden hadde sin storhetstid. [[Klokkebegerkulturen]] spredte seg også fra Den iberiske halvøy til deler av Sicilias sørvestkyst.

I sentral- og Sør-Italia dukket Apenniner-kulturen opp. Dette var en kultur med i det minste delvis storfegjetere, inkludert ved de syv høyder i Roma. De bodde i små bygder som var enkle å forsvare. På vei til sommerbeitene kan de ha satt opp midlertidige bosetninger eller bodd i grotter eller steinly. De var imidlertid ikke begrenset til fjellene, og heller ikke til å være gjetere, noe som vi kan se på steder som Coppa Nevigata, et godt forsvart og relativt stor kyststed med en rekke forskjellige overlevelsesstrategier sammen med avansert industri, som produksjon av klesfarger.

[[Fil:Ritrovamenti Cultura di Canegrate.JPG|miniatyr|Fun av keramikk fra Canegratekulturen]]
Terramarekulturen var i middelbronsealderen og nyere bronsealder, mellom 16. og 12. århundre f.Kr. på [[Posletten]]. Befolkningen var på sitt høyeste sannsynligvis på flere enn 120 000 mennesker rett ved overgangen til nyere bronsealder. I begynnelsen bodde de i små landsbyer på omtrent 130 mennesker i styltehus av tre med en kvadratisk utforming. De ble bygget på land, men gjerne nær en elv og med veier som krysset hverandre perpendikulært. Disse landsbyene utviklet seg til inndelte soner med større bosetninger på opp til 15 til 20 hektar, noe som sannsynligvis tilsvarer 1500-2000 mennesker, omringet av mindre landsbyer. Disse ble stadig bedre beskyttet. Terramaresystemet kollapset rundt det 12. århundre f. Kr., og befolkningen flyttet sørover, der de blandet seg med folk fra apenniner-kulturen.

Castellierisivilisasjonen utivklet seg på [[Istria]] i midten av bronsealderen, og utvidet til Friuli i det moderne [[Friuli-Venezia Giulia]]. Den varte i over et millennium, fra det 15. århundre f. Kr. til de ble invadert av romerne i det 3. århundre f.Kr. Navnet spiller på de befestede områdene som karakteriserte kulturen. Det er antatt at castellierisivilisasjonen etnisk var pre-indoeuropeisk, og at de kom fra havet. De første castellieri-byggene ble bygget ved kystene på Istria, og har av det samme megalittiske utseendet som man finner i  [[mykensk kultur]]. Til tross for at de første castellieri, altså befestede bosetninger, lå ved sjøen, ble de vanligvis funnet i fjell og andre høyder, men i noen tilfeller, som i Friuli, på sletter. De hadde en eller flere konsentriske murer, runnede eller eliptiske i form på Istria og Venezia Giulia, og kvadratiske i Friuli.

Canegratekulturen utviklet seg fra middelbronsealderen (13. århundre f.Kr.) til jernalderen på Posletten i overgangen mellom nåværende Lombardia og Piemonte. Navnet kommer fra byen Canegrate, der femti graver med keramikk og metallgjenstander ble funnet. Den representerer den første folkevandringen av proto[[keltere]] fra den nordvestlige delen av Alpene., som hadde kommet gjennom. Kulturen brakte med seg en kremasjonspraksis som erstattet begravelse i jord. Canegrate-terrakotta er veldig vanlig det kjent fra den samme perioden nord for [[Alpene]]. Medlemmene av kulturen er beskrevet som et krigerfolk.

Den proto-villanoviske kulturen på slutten av bronsealderen var spredt rundt mesteparten av den italienske halvøy og nordøstre Sicilia. De døde ble normalt kremet. Asken ble plassert i dobbeltkoniske urner dekorert med geometriske mønstre. Deres boliger var, som manges før dem, plassert på toppen av berg og fjell og beskyttet av steinmur.