Redigerer Det deuteronomistiske historieverk (avsnitt)

==Kort gjennomgang av de enkelte bøkene i Det deutronomistiske historieverk==
=== Femte Mosebok / Deutronomium===
Deutronomium (heb. ''Debarim'') er bygd opp som en tale holdt av [[Moses]] på [[Jordan]]-siden av [[Dødehavet]]. Den inneholder svært mye lovstoff, foruten den jødiske trosbekjennelse, [[Shema]], og et tilbakeblikk på hva som har skjedd med jødene under ørkenvandringen. Det er verdt å merke seg [[Kulten i Det gamle testamente|kultsentreringen]] (5 Mos 12) som får sin endelige oppfyllelse i [[Tempelet i Jerusalem|Salomos tempel]] (1 Kong 7-8).

===Josvas bok===
I Josvas bok (hebraisk ''Jehoshua'') står Guds løfter til folket sentralt, og erobringen av [[Kanaan]] er oppfyllelsen av løftet. Josva spiller  en sentral rolle, han overholder loven Gud har gitt ham, og [[Velsignelse i Det gamle testamente|velsignelser]] følger han og folket.

===Dommernes bok===
Dommernes bok (hebraisk ''Shoftim'') omhander dommertiden, en turbulent tid. [[Dommer]]ne var en slags ledere, men uten noe form for sentral styring. Boken synes å være svært sammensatt av forskjellige kilder. Det er seks store dommere (de karismatiske) og 6 mindre dommere, og disse er bundet sammen med historiske betraktninger (refleksjoner).

=== Samuelsbøkene ===
Første og Andre Samuelsbok (hebraisk ''Sefer Sh'muel'') var opprinnelig en bok, som senere ble splittet i to deler. Den innledes og forteller om [[Profeten Samuel|Samuel]], den siste dommeren. [[Saul]], den første kongen,  er en viktig aktør. Han faller i unåde hos Gud. Så fortelles det som [[Kong David av Israel|David]], den store kongen. [[Messias i Det gamle testamente|Natanløftet]] er sentralt (Andre Samuelsbok 7) i boken.

=== Kongebøkene ===
I likhet med 1. og 2. Samuelsbok var 1. og 2. Kongebok (heb. ''Sefer Melachim'') også opprinnelig en enhet. Disse bøkene handler om rike og mektige [[Kong Salomo av Israel|Salomo]] og de mange kongene som kom etter ham. Verket plukker opp handlingen i Andre Samuelsbok 20, og overlapper den noe. I boken skjer det en del viktige hendelser som delingen av riket (Første Kongebok 12) i 926 f.Kr. Også Jerusalems fall i andre enden (Andre Kongebok 24-25) i 587 f.Kr. er omtalt, og boken ender med kong [[Jojakin]]s oppreisning i eksilet ca. 560 f.Kr. Svært mange av kongene vurderes dårlig etter Davids standard, noe som sier litt om verkets siktemål.