Redigerer Det andre slaget om Kristianstad (avsnitt)

==Landstigningene==
Først den 15. juli 1678, etter at [[Beleiringen av Helsingborg]] var overstått, brøt den danske hæren under Christian V opp fra Landskrona for å unnsette garnisonen i Kristianstad, som hadde forsvart seg tappert gjennom beleiringen. Christian IV bad så admiral [[Niels Juel]] om å hjelpe til på Åhus-kysten for å gjenopprette kontakten med den beleirede byen. Hæren fortsatte til [[Møllerød kongsgård|Mölleröd]] der de måtte stoppe opp i flere dager for at det tunge artilleriet skulle komme etter. Planen var å fange den svenske hæren mellom hæren og flåtens landstigningsstyrker og samtidig bryte opp beleiringen av Kristianstad.

Den 20. juli 1678 gikk sju krigsskip samt et brannskip og tre galioter til Landöen sør for Trolle-Ljungby. Med dem var også 900 danske soldater under oberst Stuart som ble landsatt der. De begynte straks å bygge feltbefestninger. Motangrepet kom først den 21. juli 1678. ''Kampen ved Ljungby'' mellom oberst Stuart med 900 mann og oberst Axel Wachtmeister med 200 ryttere og 500 infanterister endte med et dansk nederlag. 115 dansker ble drept og åtte tatt til fange, mot et tap på tre drepte svensker.

Samtidig hadde major Månesson slått tilbake et annet dansk angrep ved Mörumsåen. Wachtmeister patruljerte fram og tilbake langs kysten for å avskrekke flere langstigninger, og han slo tilbake en landstigning den 24. juli før han fikk kanoner. Neste dag fikk han drevet vekk flåten fra ankerplassen og tvunget den lengre ut til havs.

Den 29. juli til 1. august 1678 var en betydelig dansk styrke blitt landsatt ved [[Karlshamn]]. Hensikten var å erobre og ødelegge byen etter ordre fra Christian V. Men Gyllenstierna med en svensk styrke på 150 dragoner hadde dratt dit for å hente proviant, og overrasket langstigningstyrken. Den danske stillingen brøt sammen, flere offiserer flyktet og danskene ble drevet på sjøen med store tap. Etter svenske kilder var det 400 drepte og 30 fanger, etter danske kilder 97 drepte og 31 sårede. Dette kalles ''Kampen ved Karlshamn''

Etter dette besluttet admiral Juel å bryte opp og han stevnet til farvannet utenfor [[Rügen]] dit forsyningsskip fra København var på vei.