Redigerer Det Tumultuariske Optrin (avsnitt)

===Mandag 25. juli===
====De første møtene====
[[Fil:Johan Randulf Bull by Jacob Munch.png|thumb|[[Johan Randulf Bull]] var avtroppende stiftsamtmann i Bergen i 1814.]]
Futen i [[Nordhordland]], [[Christopher Benedict Bøgh]] ville hindre voldelige opptøyer. 21. juli hadde han hatt et møte på [[Haukeland]] med bøndene i Fana for å få dem til å avlegge [[ed]] til kongen, og han hadde samtidig anmodet dem om ikke å møte opp i Bergen 25. juli.<ref name="toseksfire">Myking, s. 264</ref> Bøgh dro også tidlig om morgenen 25. juli ut for å møte bøndene som var på vei til Bergen. Ved Haukeland møtte han en gruppe bønder på vei fra [[Os (Hordaland)|Os]], Fana og [[Haus]]. Bøgh og bøndene hadde ulike forklaringer på hva som ble sagt på Haukeland. Bøgh hevdet at han bad dem bli værende der og at han skulle dra til byen på deres vegne for å tale deres sak, mens bøndene hevdet at han bad dem sende to-tre representanter fra hvert [[prestegjeld]] for å legge fram saken for øvrigheten. Bøndenes versjon ble støttet i undersøkelseskommisjonens dokumenter.<ref>Davidsen, s. 14-15</ref>

De første bøndene som kom til byen var en gruppe fra Samnanger, og sju menn ble innkalt til et møte med stiftsamtmannen, magistraten, stadshauptmannen (major Wiese) og futen i Nordhordland. Gruppen ble møtt med løfter fra kjøpmennene Blaauw og Harmens om at de skulle få kjøpe korn fra to skip som noen dager tidligere hadde kommet til byen med bortimot {{formatnum:3000}} tønner korn. Kornet skulle bli solgt til kostpris, noe som var 250 riksdaler pr. tønne korn. Andre kjøpmenn sa seg også villige til å selge korn for 255 riksdaler tønnen. Prisreduksjonen kjøpmennen gikk med på var betydelig, da prisen på en tønne rug eller bygg en måned tidligere lå på mellom 350 og 380 riksdaler.<ref>Horneman, s. 26</ref> Bonderepresentantene sa seg fornøyd med dette, og sa at de skulle forlate byen og få med seg de andre bøndene. Det ble så bestemt at representanter for de resterende bøndene, én for hvert sokn, skulle senere på dagen bli innkalt til et møte for å bli informert om avtalen. Før det første møtet ble avsluttet leste myndighetenes representanter høyt fra en forordning som kom etter strilekrigen i forsøk på å få fram hvilke konsekvenser et opprør kunne få. Bøgh påtok seg å informere resten av allmuen om det man hadde blitt enig om, men han var ikke klar over hvor stor menneskemengde som hadde samlet seg i byen.<ref name="toseksfire"/><ref>Davidsen, s. 15-16</ref>

====Tumulter====
I løpet av morgenen, delvis parallelt med møtet med bøndene fra Samnanger, ble byen fylt opp av tusenvis av bønder som kom til byen til fots eller i båt, i hovedsak fra de nærmeste områdene. Flest kom fra Samnanger, Os, Fana, Haus, Årstad, Sotra, Øygarden, Askøy<ref name="toseksfire"/> og Manger.<ref>Døssland, s. 20</ref> Det ble observert hjemmelagde våpen blant tilreisende striler, og flere av dem var også beruset, til tross for at det på forhånd var nedlagt forbud mot alkoholsalg.<ref>Davidsen, s. 16-17</ref> Forbudet medførte at politimester Friele ble oppsøkt i hjemmet av en gruppe rasende bønder, ledet av en mann fra [[Austevoll]]. Disse sa at de skulle skulle «trakke ham ned» for å ha stengt alkoholsalget, og gikk ikke før de ble lovet at dette skulle åpnes igjen.<ref name="tosju">Davidsen, s. 27</ref>

En gruppe på bortimot hundre personer, bestående av både bønder og byfolk, møtte opp ved [[August Konow]]s bolig på [[Natland]]. Han drev sammen med broren [[Wollert Konow (1779–1839)|Wollert]] et handelshus, og det gikk rykter om at de hadde et lager av korn som de holdt tilbake i håp om at prisene skulle stige. Folkemengden krevde at Konow skulle komme til sentrum for å være med på det tillyste møtet. Etter en krass ordveksling dro folkemengden fra Konows bolig uten å få ham med seg. Konow dro likevel til byen, men via en annen vei enn bøndene. Han dro ikke til rådhuset, slik han hadde blitt bedt om, men til handelshuset sitt.<ref>Davidsen, s. 18-19</ref>

Foran [[rådstue]]n ble det etterhvert samlet mange folk. Det rådet en stemning av at bøndene ikke var fornøyd med prisen bøndene fra Samnanger hadde blitt tilbudt. På plassen stod bonderepresentanter som i et skriv til myndighetene hadde forlangt priser på 160 riksdaler pr. tønne rug og 100 pr. tønne havre. Også byallmue samlet seg på plassen med krav om lavere kornpriser, da også de led under de høye prisene. Byboerne skal ha drevet stemningen mot større opphisselse, og det ble etterhvert også fremmet krav fra folkemassen om lavere priser også på andre varer enn korn, og enkelte truet med å bevæpne seg.<ref>Hornemann, s. 27</ref>

På rådhuset hadde futen, magistraten, konstituert stiftsamtmann og stiftsamtmann [[Johan Randulf Bull]] samlet seg, sammen med de fleste av kjøpmennene i byen for å ta imot det de trodde skulle være en liten gruppe utsendinger. Dørene ble ikke bevoktet, av frykt for å provosere folket som hadde samlet seg i byen. I stedet for en begrenset gruppe med utsendinger, slik myndighetene ventet, strømmet bønder og allmue fra byen inn i bystyresalen, samtidig som det ble stående en stor folkemengde igjen utenfor bygget. Myndighetsrepresentantene ble presset sammen i salen av den store menneskemengden, og det ble fremsatt trusler om at det for øvrighetspersonene kunne ende slik det hadde gjort med deres forgjengere under strilekrigen. Etter hvert som øvrigheten og lederne for allmuen fikk en viss oversikt over situasjonen, oppdaget de at flere av kjøpmennene som hadde blitt beskyldt for å ha tatt for høye priser på korn eller gjemme vekk korn, ikke var til stede i salen. Dette gjaldt Wollert Konow, Jacob Blaauw og Christopher H. Sødring.<ref>Myking, s. 264-265</ref>

En flokk bønder og byfolk dro derfor til Wollert Konows hjem, der de trengte seg inn og fant han på kontoret. De krevde at han skulle bli med dem til rådhuset, men som sin bror, nektet han å bli med folkemengden. Han sa at han måtte bli innkalt av byens myndigheter for å dra, og en kontorbetjent dro for å høre om det ble gitt en slik innkalling. Tre politibetjenter kom til Konows hus, der stemningen etterhvert hadde blitt svært hissig. De tre betjentene forkynte en innkalling for Konow, og han gikk med på å bli rodd til [[Torget (Bergen)|Torget]] sammen med kontorbetjenten, to politibetjenter og to bønder, da det var kortere å gå derfra til rådhuset. De to bøndene hadde tatt på seg å beskytte Konow, noe de også måtte, for da båten kom til Torget oppsto det uroligheter der flere forsøkte å slå Konow, mens andre ropte skjellsord etter ham. Konow kom uskadd til rådhuset, og berømmet senere de to bøndene som hadde beskyttet ham.

Det ble nå sendt ut folk for å hente Blaauw og Sødring, men begge disse var på veg til Rådhuset, og unngikk folkemengden som lette etter dem.<ref>Davidsen s. 19-23</ref><ref>Myking, s. 266</ref>

En ny gruppe protestanter meldte nå sin ankomst til rådhuset. Blant dem var to som senere ble utpekt som hovedmennene i opprøret. Zacharias Pedersen og Johann Christopher Esman var begge tømmermenn, og ble i femtiden om ettermiddagen oppsøkt på jobben ved et av byens [[skipsverft]] med beskjed om at de måtte komme til rådhuset, da de var blitt etterspurt av øvrigheten. Sammen med rundt seksti kolleger dro de derfor til rådhuset. Etter å ha banet seg veg gjennom folkemassen som bestod av både bønder og byfolk, traff de kjøpmann Dankert D. Krohn inne i rådhuset, og konfronterte ham med det de oppfattet som en alt for lav lønn til tømmermennene som stod i hans tjeneste. Pedersen ble i ettertid anklaget for å ha fysisk forulempet Krohn, noe både Pedersen og Esman benektet.

[[Fil:Muren, Hordaland - Riksantikvaren-T248 02 0632.jpg|thumb|Noen av de siste urolighetene 25. juli fant sted ved [[Murhvelvingen|Muren]].]]
Stiftsamtmann [[Johan Randulf Bull]] hadde klart å bane seg veg ut av bygget sammen med medlemmene i magistraten. Ved hjelp av embedsmenn og byborgere klarte Bull å slippe unna rasende bønder som tok opp jakten på ham, og inn i sitt eget hjem.<ref name="tosekssju">Myking, s. 267</ref><ref>Davidsen, s. 28</ref>

Samtidig klarte en gruppe kjøpmenn med blant andre Sødring, Jacob Blaauw, John Grieg og Johan Cordt Harmens å stenge seg inne i et annet rom på rådhuset. I denne gruppen var flere av kjøpmennene som ble anklaget for å drive opp kornprisen. Etter at Pedersen og Esman hadde snakket med Krohn, brøt de opp døren til rommet der kjøpmennene hadde stengt seg inne, og gikk sammen med en tredje tømmermann inn i rommet. Blaauw følte seg presset, og forsøkte å tilby mennene korn for å forlate rommet, men de tre mennene gikk ut til resten av de som var samlet i rådhuset og erklærte at Blaauw ville selge kornet billigere.<ref>Davidsen, s. 23-26</ref> I  tumultene i rådhuset ble det også i kraftige ordelag krevd lavere priser på blant annet [[strye]] og [[hamp]].<ref name="tosju"/>

====Bøndene forlater byen====
Da Bull kom seg i sikkerhet i hjemmet sitt, fikk han gitt beskjed om at det skulle bli slått på alarmtrommen. Ved dette signalet rykket borgervæpningen ut og stilte seg opp på sentrale steder i byen, som ved rådhuset og ved [[Murhvelvingen|Muren]]. Dette roet folkemassen, men siden borgervæpningen hadde et dårlig rykte blant folk i byen, var det fremdeles urolig. På veg hjem, ble August Konow grepet av en gruppe bønder ved Muren, og det kom til håndgemeng mellom ham og noen andre kjøpmenn og bøndene.

I et forsøk på å roe ned folk i byen foreslo noen borgere å kunngjøre tilbudet om billigere korn som hadde blitt gitt tidligere på dagen. Tilbudet ble kunngjort ved trommeslag, og fikk virkningen man hadde håpet. Stemningen letnet, og ut over kvelden forlot mange bønder byen.<ref name="tosekssju"/><ref>Davidsen, s. 28-30</ref>