Redigerer Det Kongelige Selskap for Norges Vel (avsnitt)

==Historikk==

=== Etableringen ===
Selskabet for Norges Vel ble opprettet den [[29. desember]] [[1809]] etter initiativ fra blant andre biskop [[Frederik Julius Bech]], [[Jacob Rosted]], assessor Peter Collett, [[Ludvig Stoud Platou]], [[Martin Richard Flor]] og grev [[Herman Wedel-Jarlsberg]]. Selskapet fikk underavdelinger i alle landets største byer.

=== Politisk aktør ===
Grev Wedel-Jarlsberg så snart det politiske potensialet i selskapet, og gjorde det til en forening for norske interesser i Helstaten [[Danmark-Norge]]. Alt i [[1810]] tok selskapet initiativet til pengeinnsamling til støtte for eget norsk [[universitet]] i [[Christiania]]. Dette var en nasjonal samlingssak, og søknaden ble rettet til kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik 6.]] personlig. Kongen ga til slutt etter, og [[Universitetet i Oslo]] ble stiftet i [[1811]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[John Peter Collett]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/kommunikasjon-og-kunnskap/1309-kampen-for-et-norsk-universitet.html «Kampen for et norsk universitet»]. Hentet 13. des. 2016.</ref>

Senere brukte [[Henrik Wergeland]] selskapet som kanal for sine framstøt til [[folkeopplysning]]ens fremme.

Det Kongelige Selskap for Norges Vel står bak en rekke institusjoner som i dag er en del av norske myndigheter og næringsliv. I 1810 opprettet Selskabet det første bokforlag i Norge, for trykking og distribusjon av egne skrifter. Videre var Norges Vel patentkontor til Staten overtok all slik virksomhet i 1886.

=== Satsing på landbruksnæringen ===
Da Norge fikk sin egen [[Norges Grunnlov|grunnlov i 1814]], hadde Norges Vel nådd mange av sine mål. Selskapet ble derfor omorganisert noen år senere med større vekt på landbruk som middel for samfunnsutvikling. Verktøyet er som i dag samarbeid, kunnskapsdeling og næringsutvikling. 

I de påfølgende årene etablerte Selskabet flere landbruksskoler, og i 1848 starter forløperen til [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)]]. Den nye skolen engasjerte fjøsrøktere fra Sveits for å undervise i dyre- og melkestell (derav uttrykket «[[sveiser]]» om denne yrkesgruppen). Selskabet ansatte også landets første "reiseagronom". I 1856 etablerte Norges Vel det første samvirkemeieriet i Norge, [[Rausjødalen setermeieri]], som er forløperen til dagens [[TINE]].

=== Satsing på søppelplukking i nærmiljøene ===
I juni 1970 introduserte NRKs TV-program «Lykkehjulet» konseptet ''Renholdspolitiet''. Dette var et initiativ fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/79cab48946525a2824e9dc400db2cf73?page=71&searchText=renholdspoliti|tittel=Viktige trekk fra Norges vels historie|besøksdato=2020-03-26|forfattere=Kristian Kaus|dato=1996|side=71|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=|sitat=20 000 luer, armbind og legitimasjoner i "Aksjon Renholdspoliti"}}</ref>, og formålet var å gjennomføre en fellesdugnad om å rydde opp i nærmiljøet ved å plukke søppel og lignende. Den 16. juli 1970 ble et helt program i Kosekroken viet dette konseptet, som også hadde fått sin egen sang.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV – Kosekroken (Lille Ruffe)|publikasjon=|url=https://tv.nrk.no/serie/kosekroken/1970/FBUA01002770|dato=1970-07-16|forfattere=|via=|språk=nb-NO|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2020-03-25|sitat=}}</ref> I dette Kosekroken-programmet hadde Ragne Tangen samtaler med musen Nikodemus, som var en hånddukke spilt av [[Rigmor Lange]] og som til vanlig var et fast innslag i «Lykkehjulet». Gjester i studio var en gruppe barn som deltok i ryddeaksjonen mens de var på ferie på [[Bogstad Camping]] i Oslo. I likhet med programleder Ragne Tangen og hånddukken Nikodemus bar de armbind med påskriften ''Renholdspoliti'', og barn som så på ble oppfordret til å skrive til Selskapet for Norges Vel for å få tilsendt slike armbind, legitimasjonskort og luer.<ref name=":0" /> Under sendingen 16. juli 1970 ringte «tante Ragne» opp generalsekretæren i Selskapet for Norges Vel, som anslå at de totalt hadde distribuert over 12000 armbind så langt, via post og på messe på [[Norges Varemesse|Sjølystsenteret]]. Da Norges Vel avsluttet «Aksjon Renholdspoliti», hadde de utdelt i alt 20 000 armbind, luer og legitimasjonskort.<ref name=":1" /> Selve konseptet var ledd i Norges Vels kampanje «Hold Norge Rent!», og ''Renholdspolitiet'' kan for øvrig minne om flere senere dugnadsprosjekter som [[Miljødetektivene]] og Oslos kommunale prosjekt [[Rusken]].