Redigerer Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (avsnitt)

=== Frem til unionsoppløsningen ===
[[Fil:Peter Olivarius Bugge (1764-1849) (9566231255).jpg|miniatyr|Biskop Peter Olivarius Bugge (1764–1849)]]
I 1804 ble den nye biskopen, [[Peter Olivarius Bugge]], valgt til Selskabets formann og skulle forbli det gjennom de viktige årene frem til 1820. Selskabets økonomi ble styrket betraktelig gjennom to testamentariske gaver i 1804. Selskabet ble enearving etter landmåler og naturforsker [[Christopher Hammer]], og mottok 20&nbsp;000 riksdaler og en større samling bøker, manuskripter, oldsaker, måleinstrumenter og naturalier. Omtrent samtidig mottok Selskabet 5&nbsp;000 riksdaler etter amtsforvalter ''Niels Poulson'' i [[Sorø]].{{Sfn|Stubhaug|2010|s=79}} I tillegg kom de 300 årlige riksdaler fra kronprinsen. 

Statuttene ble endret i 1805 på grunn av den labre vitenskapelige aktiviteten.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=29}} De nye statuttene tillot også personer uten vitenskapelig bakgrunn å bli medlemmer i Selskabet, og utvannet den vitenskapelige profilen ytterligere. Flere lokale personer kom inn, og Selskabet ble mer trøndersk enn før. I 1811 fikk Selskabet atter nye statutter, som blant annet tillot at kvinner fikk adgang til biblioteket. Selskabet fikk nå et årlig beløp på 1&nbsp;000 riksdaler fra statskassen.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=264}} 

Samtidig gikk diskusjonen om etableringen av et universitet i Norge på nytt. Selskabet ser ikke ut til å ha deltatt i den i det hele tatt. Diskusjonen ble ledet av det nylig grunnlagte [[Selskabet for Norges Vel]] i Christiania. Selskabet i Trondheim ble diskutert som en økonomisk ressurs, og en samlokalisering av Selskabet og universitetet ble ansett som en fordelaktig mulighet. Denne gangen førte diskusjonen frem, og i 1811 innvilget kongen at et [[Universitetet i Oslo|universitet]] kunne etableres i Norge. Lokaliseringsdebatten endte med at universitetet ble lagt til Christiania. Ingen tok til orde for å lokalisere det til Trondheim.{{Sfn|Stubhaug|2010|s=82}} Universitetet var på den tiden først og fremst et utdanningssted, mens vitenskapelige selskap ofte var de som kunne gi penger til forskning, et slags [[Norges forskningsråd|«forskningsråd»]]. Denne oppgaven falt i stor grad på DKNVS, som hadde betydelige økonomiske midler.