Redigerer Dermot O’Hurley (avsnitt)

===Fangenskap, tortur, henrettelse===
Erkebiskopen satt først fengslet i [[Kilkenny]], deretter fra 7. oktober 1583 i [[Dublin Castle]], hvor [[Margaret Ball]] også satt fengslet. Der tilbrakte han ni måneder, mistenkt for å kjenne til et komplott mellom paven og Spania. Rettspresidentene fryktet jarlen av Ormondes vrede og hans innflytelse hos [[dronning Elisabeth I]], så de fikk tillatelse til å bruke tortur, og de håpet at de kunne presse informasjon ut av erkebiskopen mot jarlen av Kildare og lord Devlin. Men de var fortsatt engstelige, så de minnet London om at Dublin ikke var utstyrt med pinebenk, og at deres fange heller skulle overføres til [[Tower of London]].<ref name="katolskO'Hurley" />

Lord Walsingham svarte at de skulle steke hans føtter i støvler over et bål. De fulgte det barbariske forslaget, og tidlig i mars 1584 ble erkebiskopens føtter stukket ned i støvler fylt med olje og salt, og under dem ble det tent opp et bål. Erkebiskopen ga fra seg noen smertestønn før han ropte høyt: ''«Jesus, Davids sønn, vær meg nådig»'', men han avviste alle tilbud om å gi avkall på sin religion. Til slutt besvimte han. Torturistene fryktet at han skulle dø, så de fjernet ham fra bålet. Da de tok av ham støvlene, ble kjøttet revet av beina hans.<ref name="katolskO'Hurley" />{{Sfn|O'Sullivan-Beare|1903}} 

I denne tilstanden ble han ført tilbake til fengselet. Rettspresidentene søkte igjen instruksjoner fra England samtidig som de rapporterte hva som hadde blitt gjort. De formidlet også videre advokatenes mening at det ikke kunne rettes noen tiltale om forræderi mot O'Hurley etter irsk lov. Etter at [[Francis Walsingham|Sir Francis Walsingham]] hadde konsultert dronningen, skrev han tilbake og ga hennes godkjennelse av torturen og hennes autorisasjon til å gjøre det av med erkebiskopen etter militær lov.

Det ble mestemt å henrette ham så snart som mulig, i frykt for at det skulle bli forpurret i siste liten.{{Sfn|O'Sullivan-Beare|1903}} Erkebiskopen ble i hemmelighet fraktet ut fra fengselet ved daggry og hengt med et vidjebånd i galgen nær [[St. Stephen's Green]] i Dublin.<ref name="katolskO'Hurley" /> Han rakk å fremføre en kort tale, og sa da:

::''«Be it therefore known unto you...that I am a priest anointed and also a Bishop, although unworthy of soe sacred dignitites, and noe cause could they find against me that might in the least deserve the paines of death, but merely for my funcon of priesthood wherein they have proceeded against me in all pointes cruelly contrarie to their own lawes ...and I doe injoin you (Deere Christian Brethren) to manifest the same to the world and also to beare witness on the Day of Judgment of my Innocent death, which I indure for my function and profession of the most holy Catholick Faith.»''{{Sfn|Corish|Millet|2005|p=76–77}}

Dette skjedde en gang mellom 19. og 29. juni 1584 – vanligvis angis 20. juni som hans dødsdag.{{Sfn|Brady|1876|p=21}}{{Sfn|Fryde|Greenway|Porter|Roy|1986|p=417}}{{Sfn|McNeill|1911}}{{Sfn|Moody|Martin|Byrne|1984|p=354}} 

Hans lik ble gravlagt av en person ved navn William Fitzsimon på kirkegården ved den halvt sammenraste kirken St. Kevin's. Denne kirken ble senere gjenoppbygd. Stadig flere pilegrimer kom til hans grav for å be om hans forbønn. Snart ble det meldt at det skjedde mirakuløse helbredelser der.<ref name="katolskO'Hurley" />