Redigerer Depresjon (avsnitt)

===Biologiske===
====Monoamin-hypotesen====
De fleste antidepressive medikamenter øker nivåene av ett eller flere monoaminer (nevrotransmitterne serotonin, noradrenalin og dopamin) i den [[Synapse|synaptiske spalten]] mellom nerveceller i hjernen. Noen medikamenter påvirker monoamin-reseptorene direkte.

Serotonin antas å ha en nøkkelrolle gjennom å regulere andre nevrotransmittersystemer. Redusert serotoninaktivitet kan føre til at de andre systemene fungerer uvanlig og uberegnelig.<ref name="IntegrativeSerotonin"/> Ifølge denne hypotesen oppstår depresjon ved lave serotonin-nivåer, med lave nivåer av noradrenalin, en annen monoamin-nevrotransmitter, som resultat.<ref>{{cite web
 |author      = Shah N, Eisner T, Farrell M, Raeder C
 |year        = 1999
 |month       = juli–august
 |url         = http://www.pswi.org/professional/pharmaco/depression.pdf
 |title       = An overview of SSRIs for the treatment of depression
 |work        = Journal of the Pharmacy Society of Wisconsin
 |accessdate  = 2008-11-10
 |format      = PDF
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20081217031913/http://www.pswi.org/professional/pharmaco/depression.pdf
 |archivedate = 2008-12-17
 |url-status  = død
}}</ref> Noen antidepressiva øker nivåene av noradrenalin direkte, mens andre øker nivåene av dopamin, en tredje monoamin-nevrotransmitter. Observasjonene har gitt opphav til monoamin-hypotesen om depresjon. I sin moderne formulering postulerer monoamin-hypotesen at mangel på visse nevrotransmittere er årsak til ulike, korresponderende symptomer på depresjon: «noradrenalin kan være knyttet til årvåkenhet og energi, angst, oppmerksomhet og livsglede; [manglende] serotonin kan knyttes til angst, tvangstanker og tvangshandlinger, mens dopamin kan knyttes til oppmerksomhet, motivasjon, glede og belønning, og livsglede.».<ref name="pmid18494537"/>

Talsmenn for monoamin-teorien anbefaler at en bør velge det antidepressive midlet som ut fra virkningsmekanismen i størst grad påvirker de symptomene som er mest fremtredende hos pasienten. Engstelige og irritable pasienter bør behandles med [[SSRI]] eller SNRI (selektive noradrenalin reopptakshemmere), mens de som opplever manglende energi og livsglede bør få noradrenalin-og dopamin-forsterkende medikamenter.<ref name="pmid18494537"/>

[[Fil:Synapse Illustration2 tweaked.svg|thumb|right|300px|Illustrasjon av en synapse, som er overgangen mellom to nerveender. Mellom nerveendene til de to nervecellene (nevronene) ligger en spalte. <br /> 
Aksoner er nervetråder som fører elektriske impulser fra nervecellen, mens dendritter er utløpere som fører impulser ''til'' nervecellen. Elektriske impulser som ankommer aksonets ende utløser frigjøring av pakker av kjemiske budbringere (nevrotransmittere) til den synaptiske spalten.<br /> 
Nevrotransmittorene tas imot av reseptorer på den tilstøtende dendritten, på den andre siden av spalten. Opptaket øker i en kort periode sannsynligheten for at en elektrisk impuls vil bli utløst i dendritten. <br /> 
En frigjort nevrotransmitter blir raskt metabolisert eller trukket inn igjen i nervetråden. Antidepressiva påvirker disse prosessene.]]

De siste to tiårene har forskning avdekket flere begrensninger ved monoamin-hypotesen, og teoriens svake evne til å forklare fenomener har blitt diskutert i det psykiatriske miljøet.<ref name="pmid10775017"/> Intensiv forskning har ikke funnet overbevisende dokumentasjon for en primær dysfunksjon av et bestemt monoamin-system hos pasienter med depressiv lidelse.{{Trenger referanse|date=mai 2010}} Medikamentene tianeptin og opipramol har lenge vært kjent for å ha antidepressive egenskaper til tross for at den første ikke hemmer opptaket av serotonin, men tvert imot øker opptaket, og sistnevnte har ingen effekt på monoamin-systemet i det hele tatt.

Eksperimenter med stoffer som  øker nedbrytingen av monoaminer, har vist at de ikke forårsaker depresjon hos friske mennesker. Stoffene forverrer heller ikke symptomene hos pasienter med depresjon, selv om et intakt monoaminsystem er nødvendig for at antidepressiva skal ha terapeutisk effekt.<ref name="pmid10775018"/> Ifølge et essay publisert av Public Library of Science (PLoS) har monoamin-hypotesen, som allerede har begrenset forklaringsverdi, blitt ytterligere overforenklet når den har blitt presentert for allmennheten som ledd i markedsføring.<ref name="PLoS"/>

====Andre teorier====
[[Magnetresonanstomografi|MR-scanning]] av pasienter med depresjon har avdekket en rekke forskjeller i hjernens struktur, sammenlignet med personer som ikke er deprimerte. Selv om resultatene er inkonsistente, har [[metaanalyse]]r gitt dokumentasjon for mindre hippocampus-volum<ref>
{{cite journal
| author=Videbech, P and Ravnkilde
| title=Hippocampal volume and depression: A meta-analysis of MRI studies
| url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2004-11_161_11/page/1957
| journal=American Journal of Psychiatry
| volume=161
|pages=1957–66.
| year=2004
| pmid=15514393
| doi=10.1176/appi.ajp.161.11.1957
| issue=11 |issn = 0002-953X }}</ref> og økt antall hyperintensive lesjoner.<ref>
{{cite journal
|author=Videbech, P
| title=MRI findings in patients with affective disorder: a meta-analysis
| journal=Acta Psychiatrica Scandinavica
| volume=96
| issue=3 
|pages=157–68
| year=1997
| doi=10.1111/j.1600-0447.1997.tb10146.x
|pmid=9296545}}</ref> Forekomsten av hyperintensitive lesjoner i hvit substans har vært knyttet til pasienter som har fått sin første depresjon sent i livet, og har resultert i utviklingen av en teori om vaskulær depresjon.<ref>
{{cite journal 
|author=Herrmann LL, Le Masurier M, Ebmeier KP 
|title=White matter hyperintensities in late life depression: a systematic review
|journal=Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry 
|volume=79
|pages=619–24 
|year=2008
|doi=10.1136/jnnp.2007.124651
|pmid=17717021 
|issue=6}}</ref>

Det kan være en sammenheng mellom depresjon og nevrogenesen av [[hippocampus]],<ref>
{{cite journal 
|url=http://www.sciam.com/article.cfm?id=brain-pathway-may-underlie-depression 
|title=Brain pathway may underlie depression 
|accessdate=2008-09-13 
|author=Mayberg H 
|date=6. juli 2007 
|journal=[[Scientific American]]
|volume=17
|issue=4
|pages=26–31}}</ref> et senter i hjernen for både humør og hukommelse. Tap av hippocampus-nevroner finnes hos noen deprimerte personer og korrelerer både med nedsatt hukommelse og nedsatt stemningleie. Medikamenter kan øke serotoninnivået i hjernen og stimulere nevrogenesen og dermed øke den totale massen av hippocampus. Økningen kan bidra til å gjenopprette stemningsleie og hukommelse.<ref>
{{cite journal 
|author=Sheline YI, Gado MH, Kraemer HC
|title=Untreated depression and hippocampal volume loss 
|url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-psychiatry_2003-08_160_8/page/1516
|journal=American Journal of Psychiatry 
|volume=160 
|pages=1516–18 
|year=2003 
|pmid =12900317 
|doi=10.1176/appi.ajp.160.8.1516 
|issue=8}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author =Duman RS, Heninger GR, Nestler EJ 
|title=A molecular and cellular theory of depression 
|journal=Archives of General Psychiatry
|volume= 54
|issue=7
|pages=597–606 
|year=1997 
|pmid=9236543}}</ref> Lignende sammenhenger har blitt observert mellom depresjon og et område på fremre cingulate cortex som er involvert i utformingen av emosjonell atferd.<ref name="pmid18704022"/>

Det finnes noe dokumentasjon for at alvorlig depresjon delvis kan skyldes en overaktiv hypothalamus-hypofyse-binyrebark-akse (HPA-aksen). Overaktiviteten resulterer i en effekt som ligner på den nevro-endokrine responsen på stress. Undersøkelser viser økte nivåer av hormonet [[kortisol]] og forstørret [[hypofyse]] og [[binyre]]r, noe som tyder på at forstyrrelser av [[det endokrine system]]et kan spille en rolle ved enkelte psykiske lidelser, inkludert depresjon.

[[Fil:Biological clock human-no.png|thumb|left|350px|Depresjon kan være relatert til den samme mekanismen i hjernen som styrer sykluser av søvn og våkenhet.]] Depresjon kan være relatert til avvik i døgnrytmen eller den «biologiske klokken». For eksempel kan REM-(rapid eye movement)søvn, den perioden av søvnen der drømmer oppstår, komme raskt og intenst hos deprimerte mennesker. REM-søvn avhenger av redusert serotoninnivå i hjernestammen,<ref name="pmid12531125"/> en mekanisme som kan forstyrres av stoffer som antidepressiva, som øker den serotonerge aktiviteten i strukturer i hjernestammen.<ref name="pmid12531125"/> Totalt sett er det serotonerge systemet minst aktivt under søvn og mest aktivt ved våkenhet. Langvarig våkenhet aktiverer serotonerge nevroner. Dette fører til prosesser som ligner på den terapeutiske effekten av antidepressiva som selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI). Deprimerte personer kan oppleve å være i betydelig bedre humør etter en natt der de frivillig ikke har sovet. Den terapeutiske effekten av SSRIer kan være direkte avhengig av økningen av sentral, serotonerg nevrotransmisjon, og dette samme systemet påvirker syklusen av søvn og våkenhet.<ref name="pmid12531125"/>

Forskning om effekten av lysterapi på vinterdepresjon tyder på at mangel på lys kan knyttes til redusert aktivitet i det serotonerge systemet og til forstyrrelser i søvnsyklus. Eksponering for lys aktiverer også det serotonerge systemet og støtter teorien om at systemet spiller en viktig rolle ved depresjon.<ref name="pmid17964200"/> Søvndeprivasjon (frivillig mangel på søvn) og lysterapi er begge rettet mot de samme nevrotransmitter-systemene og hjerneområdene som antidepressiva og brukes nå klinisk for å behandle depresjon.<ref name="pmid17689120"/> En kombinasjon av lysterapi, søvndeprivasjon og søvnforskyvning blir brukt for raskt å avbryte en dyp depresjon hos innlagte pasienter.<ref name="pmid17964200"/>

Hormonet [[østrogen]] har blitt ansett å kunne påvirke depressive lidelser, på bakgrunn av at risikoen for depressive episoder øker etter puberteten, og synker etter overgangsalderen.<ref name="pmid12810759"/> I tiden rett før menstruasjon og rett etter fødsel er østrogen-nivåene lave, og risikoen for depresjon er økt.<ref name="pmid12810759"/> Rask seponering av østrogen, svingninger i østrogennivået, eller perioder med vedvarende lave nivåer av østrogen, har vært knyttet til tydelig humørsenking. Tilfriskning fra depresjon etter fødsel, og under og etter overgangsalder, har blitt påvist etter at nivåene av østrogen ble stabilisert eller gjenopprettet.<ref name="pmid16292022"/><ref name="pmid17909167"/> Annen forskning har utforsket den mulige betydningen av cytokiner, molekyler som er nødvendige for cellenes generelle funksjon. Symptomene på depresjon er nesten identiske med dem en ser ved somatisk sykdom, når immunsystemet bekjemper en infeksjon. Dette åpner muligheten for at depresjon kan skyldes en uhensiktsmessig sykdomsrespons som følge av forstyrrelser i cytokiner.<ref>
{{cite journal
| author=Dantzer R, O'Connor JC, Freund GG, Johnson RW, Kelley KW 
|year=2008 
|title=From inflammation to sickness and depression: when the immune system subjugates the brain 
|journal=Nat Rev Neurosci 
|volume=9 
|pages=46–56 
|pmid=18073775
| doi=10.1038/nrn2297
| issue=1}}</ref> Involvering av pro-inflammatoriske cytokiner i depresjon blir sterkt antydet i en metaanalyse av den kliniske litteraturen, som viser høyere konsentrasjoner i blodet av IL-6 og TNF-α hos deprimerte personer, sammenlignet med kontrollpersoner.<ref name="pmid 20015486"/>