Redigerer Den venezuelanske uavhengighetskrigen (avsnitt)

==Den rojalistiske gjeninsettelsen==
[[Fil:Vuelvan caras.jpg|thumb|left|250px|''¡Vuelvan Caras!'' (vend helt rundt), [[José Antonio Páez]] i [[slaget på Las Queseras del Medio]].]]
I [[1815]] ble Boves' lokale llanerohær erstattet av en formell ekspedisjon sendt fra Spania under ledelsen av [[Pablo Morillo]]. Dette var den største ekspedisjonen Spania noensinne hadde sendt til Amerika. Llaneroene ble enten demobilisert eller innlemmet i ekspedisjonsenheter. De republikanske patriotene var spredt, og krigen ble igjen mer fokusert på et lokalt nivå. Det ble opprettet forskjellige geriljagrupperinger, men de klarte ikke å bli enige om en felles ledelse, og ikke på langt nær noen felles strategi. En gruppe patrioter innledet en ekspedisjon i Øst-Venezuela som mislyktes. Bolívar og sluttet seg deretter sammen med [[Manuel Piar]], en annen patriotleder, men forskjellene mellom dem (Piar var en mestizo og ville skaffe mestizoene større sosiale rettigheter), forhindret en forent republikansk front. 

Bolívar dro deretter til [[Los Llanos]] hvor han slo styrkene sine sammen med [[José Antonio Páez]]' styrker, men han måtte flykte tilbake til [[Apure]] etter et mislykket angrep på det sentrale Venezuela. Morillo gikk til motangrep, noe som først var suksessfullt, til han ble fullstendig knust av Páez' langt underlegne llanero-styrke i [[slaget på Las Queseras del Medio]]. Deretter utviklet krigen, og det oppsto en stillestående situasjon hvor rojalistene kontrollerte de tett befolkede nordlige områdene mens republikanerne kontrollerte de store men underbefolkede sørlige slettene. 

I desember 1816 returnerte Bolívar til Venezuela og ledet et opprør fra 1816 til 1818, som i stor grad mislyktes.