Redigerer Den spanske inkvisisjonen (avsnitt)

== Inkvisisjonens virke ==
Sixtus IV døde i [[1484]]. Han ble etterfulgt av [[Innocent VIII]], som to ganger utstedte buller hvor han ba om større barmhjertighet og velvilje mot ''conversos''. Samtidig bidro han også til å styrke inkvisisjonens makt ved å befale at alle katolske monarker skulle arrestere flyktende jøder og utlevere dem til Spania så de kunne stilles for retten. 

Som en religiøs domstol ble inkvisisjonen drevet av kirkelige myndigheter. Når en person var dømt for [[heresi]], ble hen overlevert til sekulære myndigheter for å bli straffet. Straffene varierte fra offentlig ydmykelse (personen ble kledd i ''[[sambenito]]'' og måtte gå i prosesjon gjennom byen) til [[brenning på bål]]. De som bekjente sin anger ble henrettet med [[garotte]] før brenningen, mens de som ikke bekjente ble brent levende. Personer som ble dømt ''[[in absentia]]'' ble brent symbolsk, ved at en dukke ble plassert på bålet. Straffene ble eksekvert under offentlige seremonier, kjent som ''auto de fé'', «troshandling». 

Rettssakene ble ført for [[tribunal]]er, der de geistlige dommerne hadde assistanse fra legdommere, kalt ''familiares''. Dette var et prestisjefylt embete. 

Mange av anklagene som ble etterforsket var fremmet på grunn av hevnmotiver eller for personlig vinnings skyld. Kronen stod muligens bak en del av anklagene, for å få slettet gjeld og inndratt eiendommer.

Hekseprosesser befattet inkvisisjonen seg meget lite med. Det var noen få tilfeller i [[Baskerland]], men dommene ble da forkastet av en høyere instans ettersom inkvisisjonens ledelse ikke trodde på hekseanklagene; noen hadde dog blitt henrettet før dommen ble omstøtt. Senere tilfeller ble normalt avvist med henvisning til at den tiltalte var mentalt ustabil eller at anklagene var falske. Mens det i mange land kom i gang store hekseprosesser, ble det i Spania tidlig slutt på anklagene fordi inkvisisjonen truet med å stille de som anklaget falsk for retten.