Redigerer Den peruanske uavhengighetskrigen (avsnitt)

==Guayaquil-konferansen==
[[Fil:Entrevista de Guayaquil.jpg|thumb|right|''Bolívar og San Martín møtes i Guayaquil'', av Toño Zapata, [[1999]].]]
[[26. juli]] [[Guayaquil-konferansen|møttes]] ''libertador''ene San Martín og [[Simón Bolívar]] i [[Guayaquil]] i [[Ecuador|Quito]] for å planlegge Latin-Amerikas fremtid. De fleste detaljene fra møtet ble hemmeligholdt, og det har blitt svært omdiskutert blant senere historikere. Enkelte mener at det at Bolívar nektet å dele kommandoen over den kombinerte hæren med San Martín var det som førte til at San Martín forlot Perú og bosatte seg som en bonde i [[Mendoza]]. Andre mener at han ga etter for Bolívars energiske utstråling, og unngikk en konfrontasjon med ham. Mange mener at mens San Martín var et militært geni, og dyktigere både militært og politisk i forhold til Bolívar, hadde han ikke Bolívars utstråling eller politiske ambisjoner. Kort tid senere pensjonerte han seg i [[Frankrike]]. 

San Martín måtte gi etter for Bolívars politiske idéer for Perú, siden Bolívar ikke ønsket noe nytt [[monarki]], men ønsket heller å opprette [[republikk]]er i de tidligere koloniene. San Martín skal også ha ment at den peruanske visekongens hær var for mektig til at bare hans eller Bolívars hær kunne ha beseiret den. Dermed overtok Bolívar San Martíns styrker, samt den fullstendige frigjørelsen av Perú. 

I [[1822]] og [[1823]] ledet argentineren [[Rudecindo Alvarado]] og bolivianeren [[Andrés de Santa Cruz]] hvert sitt «mellomfelttog» (''Campaña de Intermedios'') mot rojalistene i Perú.