Redigerer Den kinesiske kalender (avsnitt)

=== De tolv dyretegn ===

# 子 ''zĭ'': Rotte (鼠 ''shŭ''), se [[Rottens år]]
# 丑 ''chŏu'': Okse (牛 ''niú''), se [[Oksens år]]
# 寅 ''yín'': Tiger (虎 ''hŭ''), se [[Tigerens år]]
# 卯 ''măo'': Hare (兔 ''tù''), se [[Harens år]]
# 辰 ''chén'': Drage (龍 ''lóng''), se [[Dragens år (kinesisk kalender)|Dragens år]]
# 巳 ''sì'': Slange (蛇 ''shé''), se [[Slangens år]]
# 午 ''wŭ'': Hest (馬 ''mă''), se [[Hestens år]]
# 未 ''wèi'': Geit (羊 ''yáng''), se [[Geit år|Sauens år]]
# 申 ''shēn'': Ape (猴 ''hóu''), se [[Apens år]]
# 酉 ''yŏu'': Hane (鷄 ''jī''), se [[Hanens år]]
# 戌 ''xū'': Hund (狗 ''gŏu''), se [[Hundens år]]
# 亥 ''hài'': Gris (猪 ''zhū''), se [[Grisens år]]

De tolv dyretegn eller [[jordgrener]] brukes også for å inndele døgnet i tolv (dobbelt)timer. Da er 子 middnattstimen og 午 middagstimen. Til i dag har betegnelsen ''wŭqián'' (午前, jap. ''gozen'' = før hesten) holdt seg som ''formiddag'', og ''wŭhòu'' (午後, jap. ''gogo'' = etter hesten) som ettermiddag.

De kinesiske dyrekretstegn blir ikke påvirket horoskopisk av solen, men av månen. Deres syklus er ikke på tolv måneder, men på tolv år. Det kinesiske nyttår begynner ikke omkring 1. januar, men ligger mellom  21. januar og 19. februar, ettersom det følger månekalenderen og ikke begynner før ved annen nymåne etter vintersolverv.

Folk i Asia forholder seg til en horoskopsyklus som stammer fra [[Han-dynastiet]]s tid. Tilblivelsen kan tilbakeføres til en legende: Til nyttårsfesten innbød [[Buddha]] alle universets dyr til en fest. Men det var bare tolv som møtte frem. Først rotta, så oksen, så tigeren, og så videre. Som takk gav  Buddha disse sine tro den gave at de hver skulle herske over ett år, og bestemme over alle hendelser og skjebner det året.