Redigerer Den katolske kirke (avsnitt)

== Troslære ==
{{utdypende artikkel|Katolsk teologi|katolsk sosiallære}}
Katolsk tro er oppsummert i [[den nikenske trosbekjennelse]] og er nøyere detaljert i ''katekismen til den katolske kirke''.<ref name="cat">Marthaler, preface</ref><ref>{{cite web|last=John Paul II|first=Pope|title=Laetamur Magnopere|publisher=Vatican|year=1997|url=http://www.vatican.va/holy_father/john_paul_ii/apost_letters/documents/hf_jp-ii_apl_15081997_laetamur_en.html|accessdate=2008-03-09}}</ref> Basert på løftene til Jesus Kristus i [[Evangeliene]], mener kirken at den ledes gjennom Den hellige ånd og at kirkens dogmatiske ufeilbarlighet derfor er beskyttet fra vranglære. Den katolske kirke lærer at Den hellige ånd åpenbarer [[Gud]]s sannhet gjennom [[Bøker i Bibelen|De hellige skrifter]], [[Den hellig tradisjon]] og [[Magisteriet]].<ref>{{cite web|url=http://www.vatican.va/archive/ENG0015/__PL.HTM |title=''CCC'', 80-81, 84-86 |publisher=Vatican.va |date= |accessdate=2011-06-30}}</ref>

De hellige skriftene er de 73 bøkene i den [[Bibelen|katolske bibelen]]. Den består av de 46 bøkene funnet i den eldgamle greske versjonen av [[Det gamle testamentet]] - kjent som [[Septuaginta]]<ref name="Schreck21">Schreck, p. 21</ref>- og de 27 skriftene i [[Det nye testamentet]] som først ble funnet i [[Codex Vaticanus Graece 1209|Codex Vaticanus]] og listet opp i påskebrevet til [[Athanasius av Alexandria|Athanasius]].<ref name="Schreck23">Schreck, p. 23</ref> Den hellige tradisjon består av den læren som stammer fra apostlenes tid.<ref name="Schreck16">Schreck, pp. 15–19</ref> De hellige skriftene og Den hellige tradisjon blir sammen sett på som «depositumet av tro» (''depositum fidei''). Disse blir igjen tolket av Magisteriet (fra ''magister'', latin for "lærer"), den lærende autoriteten i kirken, bestående av biskopene sammen med paven, som er biskopen av Roma.<ref name="Schreck30">Schreck, side 30</ref>

Sentralt i troslæren er de syv [[sakrament]]ene, med [[dåp]] og [[nattverd]] som de aller viktigste. De andre sakramentene er [[konfirmasjon]] (i katolsk sammenheng ofte kalt ''ferming''), [[skriftemål]], [[ektevigsel]], [[ordinasjon]] og [[sykesalving]]. Katolsk lære skiller seg fra [[protestantisme|protestantisk]] både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold.

Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til [[jomfru Maria]]. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i [[forbønn]] for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under [[reformasjonen]] var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. ''venerare'') som essensielt helt annerledes enn den som tilkommer Gud alene (lat. ''adorare'').