Redigerer Den kalde krigs kamp om Tyskland (avsnitt)

==Stormaktsforhold==
[[File:John Kennedy, Nikita Khrushchev 1961.jpg|thumb|[[John F. Kennedy]] og [[Nikita Khrusjtsjov]] i 1961]]
På [[1930-tallet]] utviklet Sovjetunionen [[tungindustri]], ved hjelp av [[Stalin]]s femårsplaner. Økonomien fra denne perioden var det som gjorde det mulig for Sovjetunionen å bære det som kanskje var den tyngste krigsbyrden under [[2. verdenskrig]]. Ved lovnader om krigserstatninger og [[lend-lease]] programmet fra [[USA]], kunne Sovjetunionen åpne [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] i slutten av verdenskrigen. Sovjetunionen hadde lidd enorme krigstap. Store deler av landets [[infrastruktur]] var ødelagt, boliger og gårdsbruk lå i ruiner. Det menneskelige tapet har i de senere år blitt oppjustert til 27 millioner sivile og 9 millioner militære. Økonomien var redusert med 25 %, og Sovjetunionen hadde nå omtrent en fjerdedel av det USA hadde{{Utdyp}}. Det eneste maktgrunnlaget Sovjetunionen hadde etter krigen var [[Den røde armé]] og dens strategiske posisjon i [[Europa]] etter krigen.

USA hadde unngått territorielle skader under krigen (med unntak av militærbasen [[Pearl Harbor]]), og hadde ikke lidd store krigstap, sammenlignet med Europa og Sovjet. De hadde blitt de alliertes hovedleverandør under krigen, noe som fikk sving på økonomien og som medførte en ny amerikansk industriell revolusjon, samt tilnærmet full sysselsetting. I sammenheng med dette sørget også lend-lease-produksjonen til en stor ekspansjon for den amerikanske økonomien. På grunnlag av dette stod USA etter krigen med det største maktmiddelet: [[kapital]]. De hadde også militært [[hegemoni]], med marinebaser plassert over hele verden. Kapitalen var USAs viktigste maktmiddel. I tillegg til økonomisk overlegenhet hadde USA også på dette tidspunkt monopol på det nye krigsvåpenet, [[atombomben]]. 

Forholdet mellom stormaktene etter krigen var alt annet enn jevnt. USA hadde et klart hegemoni, basert på både militær, økonomisk og politisk makt. Sovjetunionen var avgrenset til en region, [[Øst-Europa]], men hadde til gjengjeld [[Den røde armé]] plassert her. Sovjetunionen var på lik linje med Frankrike og Storbritannia lovet gjenreisningslån av USA. De var ute med søknad allerede i [[1944]], men i [[1945]] skjerpet president [[Truman]] vilkårene for lån, og brukte det for å avtvinge Sovjetunionen konsesjoner. USA gikk fra å gi økonomisk støtte ut fra frykten for et økonomisk krakk{{tr}}, til å bruke den som maktmiddel i den globale politikken.{{tr}} At Sovjetunionen fikk redusert sin lend-lease støtte, samt ikke fikk innvilget sin lånesøknad, har fått mange historikere{{Hvem}} til å stille spørsmålet «Ville Sovjetunionen senere ha tatt ut så store erstatninger fra Øst-Tyskland og Øst-Europa, dersom lån fra USA var blitt innvilget?».