Redigerer Den iranske revolusjon (avsnitt)

==Eskalerende protester==

I perioden frem til 1978 kom opposisjonen mot sjahen hovedsakelig fra den urbane middelklassen, en del av befolkningen som var nokså sekulær og ville støtte et [[konstitusjonelt monarki]]. Det var først de islamske gruppene som klarte å samle de store massene av befolkningen mot sjahen.

Den offisielle pressen angrep Khomeini med en svertende artikkel i januar 1978. Sinte studenter og religiøse ledere protesterte mot artikkelens påstander i byen [[Qom]]. Hæren ble satt inn for å spre demonstrantene og drepte flere studenter.

Ifølge sjiaenes skikker skal en minneshøystund avholdes førti dager etter en persons død. I moskéer over hele landet ble befolkningen kallet inn til å ære de døde studentene. Derfor marsjerte grupper i et antall byer 18. februar for å ære de falne og for å protestere mot sjahens styre. Denne gangen brøt det ut voldeligheter i [[Tabriz]] og over hundre demonstranter ble drept. Syklusen gjentok seg og 29. mars begynte en ny runde med protester over hele nasjonen. Luksushoteller, teatre som viste «uetiske filmer» og en rekke symboler for sjahens regime ble ødelagt. Igjen intervenerte sikkerhetsstyrkene og drepte mange. Det samme skjedde 10. mai.

Virkningen fra demonstrasjonene, sammen med den galopperende inflasjonen, skadet ytterligere den iranske økonomien. Resultatet var at regjeringen sommeren 1978 introduserte strenge tiltak som førte til at mange offentlige arbeider ble lagt ned og lønnsstopp ble innført. Disse tiltakene skapte en utstrakt [[arbeidsledighet]] og uro blant arbeiderne, for det meste blant de fattige som levde i slummene rundt [[Teheran]] og andre store byer. I økende grad sluttet arbeiderklassen seg til studentene og middelklassen i protestene mot regimet.