Redigerer Den hellige lanse (avsnitt)

===Vatikanets lanse===
[[Fil:Adhémar de Monteil à Antioche.jpeg|thumb|right|[[Adhemar av Le Puy]] i [[ringbrynje]] bærer den hellige lanse i det [[første korstog]].]]
Første gang et [[relikvie]] preservert som den hellige lanse blir nevnt, er i beretningen til [[pilegrimen Antoninus av Piacenza]] rundt [[570]]. Han beskrev de hellige stedene i Jerusalem hvor han så i basilikaen på [[Sionfjellet]] «[[tornekrone]]r som vår Herre ble kronet med og lansen som han ble slått i siden med»<ref>''Catholic Encyclopedia'', ''s.v.'' «The holy Lance», som forveksler pilegrimen fra det 6. århundre med [[Sankt Antoninus av Piacenza]].</ref> Ifølge ''Catholic Encyclopedia'' bekreftes lansens tilstedeværelse i Jerusalem av [[Cassiodorus]] et halvt århundre tidligere<ref>Cassiodorus, ''Expositio in Psalterium'' (''Forklaring av salmene'') lxxxvi, (trykket i [[Migne]], ''Patrologia Latina'', LXX, 621).</ref> og var kjent for [[Gregorius av Tours]]. 

Jerusalem ble i [[615]] erobret for den [[perserriket|persiske]] kongen [[Khosrau II]]. Ifølge ''[[Chronicon Paschale]]'' ble jernstuppen av lansen som hadde blitt brukket av, gitt samme år til Niketas som tok den til [[Konstantinopel]] og gav den til kirken [[Hagia Sofia]]. Denne lansespissen, bygget inn i et [[Ikon (kristendom)|ikon]], ble i [[1244]] gitt til [[Ludvig IX av Frankrike]] fra keiser [[Balduin II av Konstantinopel|Balduin II]]. Ludvig la den sammen med relikviet [[tornekrone]]n i [[Sainte-Chapelle]] i [[Paris]]. Under [[den franske revolusjonen]] ble disse relikviene flyttet til [[Bibliothèque nationale de France|Bibliothèque Nationale]] og forsvant.<ref>Den senere historien er rapportert fra ''Catholic Encyclopedia''.</ref>

Når det gjelder den største delen av spydspissen, hevdet Arculpus at han så den i [[Den hellige gravs kirke]] rundt [[670]] i [[Jerusalem]], men den nevnes ikke ellers etter plyndringen i 615. Noen hevder at den større relikvien blitt ført til Konstantinopel en gang rundt det [[8. århundre]], muligens samtidig som tornekronen. Dens nærvær i Konstantinopel ser uansett ut til å ha blitt klart bekreftet av forskjellige pilegrimer, særlig russisk, og selv om den ble oppbevart i forskjellige kirker, ser det ut til å være mulig å spore den og skille den fra spydspissen. [[John Mandeville]] erklærte i [[1357]] at han hadde sett delene av spydspissen både i Paris og i Konstantinopel, og at den siste var et mye større relikvie enn den første.

Relikviet i Konstantinopel falt i hendene på tyrkerne. I [[1492]] sendte [[sultan]] [[Bayezid II]] den til [[Innocent VIII]] for å oppmuntre paven til å holde sin bror og rival Zizim fengslet. På dette tidspunktet var det stor tvil om dens autentisitet i Roma, som [[Johann Burchard]] nedtegner<ref>«Diary» I, 473-486, red Thusasne</ref>, på grunn av nærværet av den rivaliserende lansen i Paris, biten som hadde blitt separert fra lansen, [[Nürnberg]] og [[Armenia]]. I midten av det [[18. århundre]] sier [[Benedikt XIV]] at han fikk en nøyaktig tegning fra Paris som viste biten og at han sammenlignet den med den større relikvien. Han var overbevist om at de to delene opprinnelig hadde utgjort en spydspiss.<ref>''De Beat. et Canon.'', IV, ii, 31</ref> Dette relikviet har etter dette aldri forlatt Roma hvor det tas vare på under [[Peterskirken]], selv om den romersk katolske kirken ikke sier noe om dens autentisitet.