Redigerer Den gule presse (avsnitt)

=== Den spansk-amerikanske krig === 
Pulitzer og Hearst er ofte blitt kreditert (eller beskyldt) for å ha trukket nasjonen inn i den [[spansk-amerikanske krig]] gjennom sensasjonelle historier og oppdiktet løgn. Men det store flertallet av amerikanere bodde ikke i New York, og politikerne stolte nok trolig mer på solide aviser som ''Times'', ''The Sun'' eller ''The Post'' enn disse. Det mest kjente eksempelet på overdrivelse er den apokryfe historien om at kunstmaleren [[Frederic Remington]] som telegraferte til Hearst for å fortelle ham alt var såre stille på Cuba: «Det blir ingen krig». Til dette skal Hearst ha svart: «Vennligst bare fortsett arbeidet. Du tilbereder bildene, og jeg tilbereder krigen.» Historien (hvorav en versjon opptrer i den Hearst-inspirerte [[Orson Welles]] filmen ''[[Citizen Kane]]'') dukket først opp i memoarene til reporteren [[James Creelman]] i 1901, og det finnes ingen politlige kilder som bekrefter sannheten i brevvekslingen.

Hearst ble uansett ansett for å være en «krigshauk» etter at opprøret brøt løs på Cuba i 1895. Historier om cubansk dyd og spansk brutalitet dominerte snart førstesidene i hans avis. Historikeren Michael Robertson har påstått at både avisjournalister og lesere på 1890-tallet var langt mindre opptatt av å skille mellom faktabaserte rapporter fra meninger og litteratur,<ref name=Nasaw_p79quote>{{harvnb|Nasaw|2000|loc=sitert s. 79}}</ref> og om etterretteligheten var heller tvilsom, så forventet ikke nødvendigvis leserne akkurat sannhet og sakprosa.

Etter å ha mast om invasjon i to år tok Hearst selv æren for at konfliktene førte til krig: En uke etter at USA erklærte Spania krig, slo han opp overskriften «Hvordan liker du ''The Journal''s krig?» på førstesiden.<ref name=Nasaw_p132>{{harvnb|Nasaw|2000|p=132}}</ref> Faktisk leste aldri president [[William McKinley]] ''The Journal'' eller aviser som ''The Tribune'' og ''New York Evening Post'', og journalisthistorikere har funnet ut at den gule journalistikk stort sett begrenset seg til [[New York]]. Dessuten fulgte avisene i resten av landet ikke opp deres ideer. De regionale nyhetsavisene ''The Journal'' og ''The World'' slo rett og slett ikke an utenfor New York.<ref name=Smythe_p191>{{harvnb|Smythe|2003|p=191}}</ref> Krigen oppsto fordi opinionen var gått lei av alle blodsutgytelsene, og ikke minst fordi McKinley innså at Spania hadde mistet kontrollen over Cuba.<ref>[https://www.digitalhistory.uh.edu/disp_textbook.cfm?smtid=2&psid=3160 «The Spanish American War»], ''Digital History - UH''</ref> Dette var faktorer som veide atskillig tyngre enn de melodramatiske meldingene fra ''New York Journal.''<ref name=Nasaw_p133>{{harvnb|Nasaw|2000|p=133}}</ref>

Under invasjonen seilte Hearst selv til Cuba som krigskorrespondent og ga nøkterne og nøyaktige beretninger fra kamphandlingene.<ref name=Nasaw_p138>{{harvnb|Nasaw|2000|p=138}}</ref> Creelman roste senere reporternes arbeid med å fortelle om spanjolenes grusomme vanstyre. Han hevdet at vi ikke hadde hatt troverdige historier om krigen dersom ikke den ''gule presses journalister'', hvorav mange falt i ukjente graver hadde dekket den.<ref name="Smythe_p191"/>