Redigerer Den fruktbare halvmåne (avsnitt)

== Opprinnelig flora og fauna ==
[[Fil:FertileCrescent11000BC.JPG|thumb|Skogsoner i det vestlige Midtøsten 11&nbsp;000 f.Kr., før avskogingen i yngre dryas. Den mørkegrønne linjen var østgrensen for åpen skog og ettårige gressarter. Innenfor de to røde linjene vokste vill rug og hvete. Abue Hureyra lå i utkanten av skogssonen, men midt inne i «kornbeltet».]]

Den fruktbare halvmåne har vært bebodd av moderne mennesker ''(Homo sapiens)'' i minst 10&nbsp;000 år før klimaendringen skjedde. Vegetasjonen besto av lyse [[skog]]er med ulike dominerende arter. Med klimaendringen spredte [[Gresshopper|gresshoppene]] seg over de mest tørre områdene mens skogene fortsatt holdt stand langs elver og innsjøer, ikke minst langs de store elvene i Mesopotamia. Yngre dryas medførte likevel en sterk, men midlertidig avskoging omkring 10&nbsp;900–9&nbsp;600 f.Kr.

Skogsvegetasjonen utgjorde en halvmåneformet samling av artssoner av i alt 150–600 kilometers bredde, og var fordelt på følgende måte fra vest mot øst:
* Tett fjellskog av [[eik]] ''(Quercus)'' og [[furufamilien|furuarter]] i fjellområdene langs Middelhavet i vest, og innover fjellsonen på grensen mellom dagens Tyrkia og Syria/Irak, helt fram til øvre løp av [[Tigris]]. Sonen var 100–150 km bred.
* Åpen skog av eik, [[terebint]] ''(Pistacia terebinthus)'' og ettårige [[gress]]arter i skråningene og høylandet umiddelbart nedenfor disse fjellskogene. Her startet forekomstene av vill hvete og rug. Sonen var 10–50 km bred.
* Åpen steppeskog med terebint og [[mandler|mandeltre]] i lavlandet umiddelbart nedenfor disse åpne høylandsskogene. Her var det forekomster av vill hvete og rug. Sonen var 20–100 km bred.
* Steppelandskap med gress og flerårige [[malurtslekta|malurt-]] og [[meldefamilien|meldebusker]] i det øvrige landskapet og elvedalene. Sonen var 20–300 km bred.

[[Zagros]]fjellenes skogsteppe i det vestlige Iran er en økoregion som i dag kanskje gir et inntrykk av hvordan vegetasjonen må ha sett ut ved jordbrukskulturens begynnelse i skråningene i randsonene av Den fruktbare halvmåne for 10–12&nbsp;000 år siden.

Den fruktbare halvmånes klimatiske mangfold og betydelige klimatiske endringer oppmuntret evolusjonen av mange [[Ettårig plante|annuelle]] (ettårige) planter av [[r/K-seleksjon|type «r»]] som produserte mer spiselige frø enn [[Flerårig plante|perenniale]] (flerårige) planter av [[r/K-seleksjon|type «K»]]. Regionens dramatiske variasjon av høydeforhold i randsonene, fremmet vekst av mange ulike spiselige arter på små områder, med mulighet for tidlig eksperimentering i kultivering. 

Faunaen bestod av en rekke dyrearter som lot seg jakte på, og etter hvert temme og domestisere. Hva som var viktigste dyreart lokalt varierte fra sted til sted. Eksempelvis fantes [[sau|villsau]] over absolutt hele Den fruktbare halvmåne, men de ble bare domestisert i det sørøstlige Tyrkia og det nordlige Syria. Andre steder ble andre arter temmet.

Dyreartene som ble jaktet siden neolittisk tid var [[dåhjort]] ''(Dama dama)'', [[Antilope|gaselle]]arter, [[asiatisk villesel]] ''(Equus hemionus)'', [[sau|villsau]],  [[geit]], [[storfe]], [[gris]], [[hund]], [[rødrev]] og [[hare]]. Av disse ti artene ble hele fem temmet og domestisert i perioden. Bare én av de domestiserbare artene ble ikke temmet – villeselet.

Kanskje viktigst, som blant andre [[evolusjonsbiologi]]en [[Jared Diamond]] observerer i sin bok ''[[Våpen, pest og stål - Menneskenes historie gjennom 13 000 år]]'',<ref name=Diamond98/> hadde Den fruktbare halvmåne de ville forgjengerne til åtte [[Neolittisk tid|neolittiske]] grunnavlinger som var betydningsfulle for det tidlige jordbruket (det vil si ville stamarter til [[Hvete|emmer]]hvete, [[Hvete|enkornshvete]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[lin]], [[kikert]], [[erteslekta|erter]], [[Linse (plante)|linse]], og [[perlebelg]]), og fire av de fem viktigste arter av domestiserte dyr – [[kuer]], [[geiter]], [[sauer]] og [[griser]] – og den femte arten, [[hest]]en, levde i nærheten.