Redigerer Den franske revolusjon (avsnitt)

== Statsforvaltningen i krise ==
Uansett hvilken forklaring man velger, er det hevet over tvil at misnøyen med statsforvaltningens håndtering av uår og økonomi var den sterkeste motivasjonen for ønsket om forandring. Vanstyret skyldtes et system som hadde begynt å utvikle seg drøyt hundre år tidligere. Kong [[Ludvig XIV]] og [[Ludvig XV]]s aggressive utenrikspolitikk og lemfeldige finanspolitikk, munnet ut i en rekke kostbare kriger som påførte Frankrike store sosiale og psykologiske byrder. En økende krigsgjeld, kombinert med militære nederlag, udugelighet i den adelsdominerte hærledelsen og mangelen på sosiale ordninger for krigsveteraner, skapte over tid en økende frustrasjon i befolkningen. Utover på 1700-tallet mistet landet gradvis sin posisjon som Europas økonomiske og militære stormakt. Rivaliserende stater som [[Storbritannia]], [[Østerrike]] og [[Preussen]], gikk forbi Frankrike i finansiell styrke og politisk handleevne. Dette startet en økende uro innad i Frankrike, særlig i aristokratiske kretser som var avhengig av en sterk kongemakt for å verne sine privilegier. De økonomiske problemene økte merkbart ved Frankrikes innblanding i [[den amerikanske uavhengighetskrig]]. Dette viste seg å bli svært ressurskrevende.

I regjeringstiden til [[Ludvig XVI]] (fr. Louis XVI, [[1774]]&ndash;[[1792]]) utviklet det seg en alvorlig økonomisk krise der landet nærmet seg bankerott. I flere år hadde ulike finansministere ([[Turgot]], [[Jacques Necker|Necker]] og [[Calonne]]) foreslått en [[skatt]]eordning der alle, inkludert de øverste [[stand|stendene]], skulle betale [[eiendomsskatt]]. Dette ble avvist av de ledende samfunnsklassene, adelen og kirken. Til tross for at kongen i prinsippet var eneveldig, hadde han ifølge fransk sedvane ingen myndighet til å pålegge disse gruppene bestemmelser de motsatte seg.