Redigerer Den etiopisk-ortodokse kirke (avsnitt)

=== Autokefali ===
Under den [[Italiensk Øst-Afrika|italienske okkupasjonen]] av landet (1936&ndash;1941) ble den etiopisk-ortodokse kirke undertrykt. Italienernes forsøk på katolisering kulminerte i brenningen av kirker og drap på biskoper og munker, blant annet de 300 munkene i kirkens viktigste kloster, [[Debre Libanos]]. Etter at den koptiske metropolitten ([[Kirellos IV av Etiopia|Kirellos&nbsp;IV]]) hadde blitt fordrevet fra landet, utnevnte en del av kirken med italiensk støtte egne, etiopiske metropolitter ([[Abraham av Etiopia|Abraham]] 1937&ndash;39, [[Johannes XV av Etiopia|Johannes]] 1939&ndash;45). Etter at keiser [[Haile Selassie I av Etiopia|Selassie]] hadde frigjort landet med [[Storbritannia|britisk]] hjelp i [[1941]], ble Kirellos gjeninnsatt som metropolitt og Abrahams og Johannes' støttespillere [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]].

Den etiopiske kirken hadde ved flere anledninger bedt patriarken av Alexandria om å få egne, etiopiske erkebiskoper. Men først på slutten av 1920-tallet viet patriark [[Yoannis XIX]] fem etiopiske munker til biskoper. Samtlige døde under den italienske okkupasjonen. I&nbsp;[[1948]] ble ytterligere fem etiopiske biskoper viet av patriark [[Yusab II]], blant disse [[Basilios (patriark)|Basilios]], [[itjsege]]n (abbeden) av Debre Libanos. Da metropolitt Kirellos&nbsp;IV døde to år senere, ble Basilios i [[1951]] innsatt som den første etiopiskfødte metropolitten av Etiopia. I&nbsp;[[1959]] gikk patriark [[Kirellos VI]] med på å gjøre den etiopiske kirke til en [[autokefal]] kirke i den [[orientalsk-ortodoks]]e [[kommunion (kirkefellesskap)|kommunion]]. I&nbsp;en høytidelig seremoni opphøyet han Basilios til [[patriark av Etiopia]]. Basilios døde i [[1970]] og ble etterfulgt av [[Tewophilos]].

[[Derg]]-juntaen avskaffet statskirken etter at den tok makten i [[1974]]. Patriark Tewophilos og de fleste biskopene ble arrestert i [[1976]], og patriarken drept i fengsel. Hans to etterfølgere, [[Tekle Haimanot (patriark)|Tekle Haimanot]] og [[Merkorios]], ble innsatt av Derg-regimet. Mens den etiopiske [[synode]]n anerkjente innsettelsene, avviste de andre orientalsk-ortodokse kirkene disse patriarkene som ikke-[[kanonisk rett|kanoniske]], siden den siste rettmessige patriarken Tewophilos' død ikke var kunngjort, og han ikke hadde fått noen begravelse.

Etter Derg-regimets fall [[abdikasjon|abdiserte]] Merkorios i [[1992]] og forlot landet. Tewophilos' levninger fikk en verdig begravelse og [[Paulos (patriark)|Paulos]] ble innsatt som kirkens femte patriark. Merkorios tilbakekalte imidlertid senere sin abdikasjon og opprettet en eksil-synode i [[USA]].

Etter [[Eritrea]]s uavhengighet i [[1993]] begynte de kristne i landet å kreve en egen patriark. Patriark [[Shenouda III]] av Alexandria oppfylte ønsket i [[1998]] ved å opphøye biskop [[Philipos av Eritrea|Philipos]] til [[patriark av Eritrea]]. Samtidig ble [[den eritreisk-ortodokse kirke]] anerkjent som autokefal av den etiopisk-, den koptisk- og de andre orientalsk-ortodokse kirkene.