Redigerer Den danske hærs historie før 1670 (avsnitt)

=== Det nasjonale rytteriet ===

Rytteriet besto av [[rosstjeneste]]n, en levning av adelens personlige tjeneste til hest, som etterhvert var gått over fra personen til eiendommen. Godseieren skulle stille en fullt rustet rytter av 312 tønner hartkorn, men etterhvert var denne ordningen svunnet inn. Christian IV bragte den til live. [[1632]] ble den jyske rosstjenesten delt inn i seks, den fynske i fire, den sælandske i seks og den skånske i seks kompanier, hvert på 100 mann. [[1651]] satte Riksrådet mot kongens vilje igjennom at den ble redusert til det halve. Det jyske rytteriet ble delt i tre kompanier under rittmesterne [[Christopher Hvas]], [[Niels Lykke]] og [[Mogens Arenfelt]]; det fynske i to under [[Sten Bille]] og [[Jørgen Kaas]]; det sjællandske i to under [[Iver Flemming]] og [[Bjørn Ulfelt]], og det skånske i to under [[Henrik Lindenow]] og [[Jacob Grubbe]].

For å erstatte denne forminskelsen besluttet [[Frederik III]] i slutten av 1651 å danne et nytt nasjonalt rytteri. Kongen og Riksrådet forhandlet med adelen i provinsene om at hvert sogn skulle holde en rytterhest, mens 30 til 40 bønder skulle legges sammen til et læg og underholde en sognerytter. Alle uten den fynske adelen gikk inn på forslaget, og [[1. mai]] [[1652]] gikk befalingen ut til lensmennene. Da ingen sogneryttere meldte seg frivillig, gikk det [[22. april]] [[1653]] ut ny befaling om at lensmennene skulle velge den best skikkede i hvert sogn. Denne skulle til gjengjeld være fri for skatt. Sognerytteriet skulle samles og øve i fem dager tre ganger i året. Lensmennene skulle også forhandle med prestene, herredsfogdene, ridefogdene og skriverne, for å høre om de var villige til å holde en rustet rytter, mot at deres folk ble fritatt for annen utskrivning. Da dette forslaget ikke vant bifall, ble lensmennene [[1655]] pålagt å velge de beste mennene i det nasjonale fotfolket og gjøre dem til ryttere på preste- og fogedhestene. Sogne-, preste- og fogedhestene ble inndelt i kompanier og fikk befalingsmenn. Opprinnelig skulle de bare benyttes som landvern innenfor provinsens grenser, men dette ble forandret ved [[Karl Gustav-krigene|krigen]]s utbrudd [[1657]].