Redigerer Den cubanske uavhengighetskrigen (avsnitt)

==Den andre frigjøringskrig==
Den neste krigen startet i februar [[1895]] med to større opprør i provinsene [[provinsene på Cuba|Oriente]], [[Matanzas (provins)|Matanzas]] og [[provinsene på Cuba|Santa Clara]] [http://www.latinamericanstudies.org/1895/chronology.htm]. Dette gjorde at [[Antonio Maceo]], [[Calixto Garcia]], [[Máximo Gomez]] og [[José Martí]] vendte tilbake til Cuba fra landflyktighet i [[New York]], og sluttet seg til opprøret i Oriente. José Martí falt i kamp like etter, men Garcia, Gómez og Maceo kjempet videre med den erfarne [[Máximo Gomez]] som øverste militære leder. Sammen overvant de blant annet troppene til den spanske guvernøren [[Arsenio Martínez Campos]] som hadde stått fram som den store vinneren av tiårskrigen. 

Kavaleritroppene til [[los Mambies]] invaderte samtlige provinser på Cuba og kjempet med stor kløkt mot de spanske troppene som ble ledet av general [[Valeriano Weyler]]. I tillegg ødela [[los Mambies]] sukkeravlinger for også å tvinge spanjolene økonomisk i kne [http://www.spanamwar.com/timeline.htm]. Samme taktikk skulle over 60 år senere – i [[1957]] og [[1958]] – bli tatt i bruk av geriljasoldatene i [[Fidel Castro]]s [[26. juli-bevegelsen|26. juli-bevegelse]].

Til forskjell fra tiårskrigen med blant annet opprørspresidenten [[Carlos Manuel de Céspedes d.e.]] i ledelsen, hadde de cubanske opprørerne denne gangen en ''sivil'' regjering ledet av president [[Salvador Cisneros Betancourt]], etablert på initiativ av [[Antonio Maceo]] i mars [[1895]]. Det viste seg imidlertid at den sivile regjeringen og den øverste militære sjefen [[Máximo Gómez]] ofte hadde ulikt syn på så vel politiske som militære disposisjoner. I [[1896]] spisset det seg til mellom Betancourt og Gómez, og [[Antonio Maceo]] ble anmodet om å mekle i striden. Med Maceos autoritet og popularitet, ville nok striden mellom Gómez og Betancourt kunne bilegges. En annen versjon er at Betancourt hadde beordret Gómez å redusere Maceos myndighet i hæren fordi Maceo ikke fulgte ordrer fra Betancourt, men kun fra Gómez. Gómez på sin side hadde nektet å degradere Maceo, men tilkalte Maceo for at de kunne drøfte situasjonen som hadde oppstått.    

Uansett hvilken versjon som er riktig, brøt [[Antonio Maceo]] opp fra leieren i [[Pinar del Rio (provins)|Pinar del Rio]] og dro med en mindre styrke for å møte Gómez i naboprovinsen [[Havanna (provins)|Havanna]]. Den [[7. desember]] [[1896]] ble Maceos lille styrke på 17 personer omringet av spanske tropper. Maceo ble truffet av to skudd og døde av skadene [http://www.spanamwar.com/maceodeath.htm]. [[Máximo Gómez]] slo imidlertid tilbake mot spanjolene og erobret flere befestede spanske stillinger. 

Etter hvert viste det seg at cubanernes største sårbarhet, var mangelen på sikre forsyninger av våpen og ammunisjon fra cubanere i landflyktighet i USA. Under så vel tiårskrigen som den andre uavhengighetskrigen kom mange såkalte filibuster-leveranser fra cubanere og andre sympatisører i USA. Mange våpenforsendelser ble imidlertid stoppet av amerikanske myndigheter [http://www.latinamericanstudies.org/1895/chronology.htm].