Redigerer Den chilenske uavhengighetskrigen (avsnitt)

=== Carrera-diktaturet ===
På denne tiden ankom en ung mann med gode forbindelser, [[José Miguel Carrera]], Chile etter ha kjempet i den spanske uavhengighetskampen. Carrera ble fort en del av intrigene til forskjellige ekstremister som planla å frata Martínez de Rozas makta ved makt. Etter to kupp i slutten av 1811 klarte den ambisiøse Carrera å ta makta, og innledet på denne måten et diktatur. Framstående medlemmer av denne regjeringa var Carreras to brødre, [[Juan José Carrera|Juan José]] og [[Luis Carrera|Luis]], samt [[Bernardo O'Higgins]].

Den provisoriske grunnloven fra [[1812]] ble tatt i bruk i denne perioden, og denne var særlig liberal. For eksempel fastslår den at "ingen ordre som kommer fra utenfor Chiles territorium vil ha noen virkning, og alle som forsøker å rette seg etter en slik ordre vil bli regnet som en landsforræder." Carrera sørget også for å lage patriotiske symboler for ''la Patria Vieja'', som [[Chiles flagg|flagget]], [[Chiles riksvåpen|våpenet]] og emblemet. Chiles første avis, ''la Aurora de Chile'', ble også først utgitt i Carreras regjeringstid. Avisas redaktør var presten og senatspresidenten [[Camilio Henríquez]] som sørget for at den støttet selvstendighetsbevegelsen. I tillegg var Carrera ansvarlig for å bringe [[Amerikas forente stater]]s første [[Konsul (diplomati)|konsul]] til Chile. Dette var viktig siden det opprettet en direkte forbindelse mellom de [[liberalisme|liberale]] og [[føderalisme|føderale]] forente statene i USA og prinsippene til den chilenske uavhengighetsbevegelsen. Til slutt opprettet Carrera Verdugo også Chiles nasjonalinstitutt og nasjonalbibliotek. Begge disse prestisjefulle institusjonene har overlevd helt fram til nåtida. 

[[Fil:Carga de O'Higgins.jpg|thumb|left|O'Higgins angriper i [[katastrogen ved Rancagua|slaget ved Rancagua]], malt av Pedro Subercaseaux.]]