Redigerer Demarkasjonslinjen i 1940 (avsnitt)

== Regjeringen vedtar utreise ==
[[Fil:Johan Nygaardsvold.jpg|thumb|upright|Statsminister [[Johan Nygaardsvold]] var lenge i tvil, men bestemte seg 6. juni for at man måtte reise til Storbritannia for å fortsette kampen der. Med dette ble planene om en demarkasjonslinje oppgitt.]]

Den vanskelige allierte situasjonen under [[slaget om Frankrike]] gjorde at de vestallierte lederne allerede i slutten av mai hadde bestemte seg for å trekke styrkene sine ut av Norge, men dette hadde de holdt hemmelig for de norske lederne. Referater fra Nygaardsvold-regjeringens møter 1. juni viser at konge og regjering hadde fått sterk mistanke om at en alliert evakuering var i ferd med å skje, og samme kveld informerte den britiske sendemannen [[Cecil Dormer]] forsvarsminister [[Birger Ljungberg]] om beslutningen. Dormer fortalte at den britiske regjeringen ville være parat til å bringe kongen og regjeringen i sikkerhet, men la også til at planen om en demarkasjonslinje fortsatt var en mulighet.<ref name="Kersaudy" />

Den norske politiske og militære ledelsen diskuterte de to alternativene i dagene frem mot 6. juni. Regjeringen gikk formelt sett enstemmig inn for planen om en demarkasjonslinje, men sterke krefter i det politiske miljøet var lunkne. Stortingspresident [[C.J. Hambro]] mente planen ikke passet sammen med hvordan den norske handelsflåten var satt i alliert tjeneste, og også handels- og forsyningsminister [[Trygve Lie]] og justisminister [[Terje Wold]] skal ha vært skeptiske. Forsvarssjef [[Otto Ruge]] anbefalte også regjeringen å forlate landet.<ref name="Grimnes-77-80" />

En eventuell avtale om en demarkasjonslinje måtte nødvendigvis også ha tyskernes tilslutning, men det varte og rakk med noe svar fra tyske myndigheter. Ettersom tiden gikk ble utreisealternativet stadig mer aktuelt, blant annet fordi dette alternativet krevde en rekke rent praktiske forberedelser. Når tyskerne stadig unnlot å reagere vokste utreisealternativet i regjeringsmedlemmenes sinn.<ref name="Grimnes-81-82" /> De alliertes raske tilbaketrekning gjorde iverksetting av planen vanskelig.<ref name="Krigsleksikon" />

Det var først den 6. juni at statsminister [[Johan Nygaardsvold]] virkelig innstilte seg på å reise til Storbritannia. Resten av regjeringen var etterhvert kommet til samme konklusjon, og kirke- og undervisningsminister [[Nils Hjelmtveit]] skriver: «Dag etter dag gikk imidlertid uten at vi hørte noe fra Sverige, og etter hvert svant det vesle håp vi hadde til at saken [om demarkasjonslinjen] skulle gå i orden».<ref name="NH"/> 7. juni ble det formelle vedtaket om å reise til Storbritannia fattet i regjeringen, og samme dag gikk konge og regjering om bord i den britiske krysseren [[HMS «Devonshire» (1927)|«Devonshire»]]. Koht hadde fortsatt et tynt håp om at avtalen med tyskerne skulle gå i orden, og ble igjen i Norge i tilfelle man trengte å ha noen her til å sluttføre avtalen. Koht fikk sendt beskjed via Sverige om at man ville regne det som et avslag om man ikke hadde fått positivt svar innen klokken 14:00 den 8. juni. Oppsynsskipet [[«Fridtjof Nansen» (1930)|«Fridtjof Nansen»]] lå i Tromsø klar for å transportere Koht til Storbritannia, og det forlot byen én time etter fristen var gått ut. Ombord var også sjefen for [[6. divisjon (Norge)|6. divisjon]] generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], kommanderende admiral [[Henry Diesen]], Kohts sekretær [[Unni Diesen]] og skuespilleren [[Gerd Egede-Nissen]]. 12. juni kom «Fridtjof Nansen» frem til [[Tórshavn]] på [[Færøyene]]. Fartøyet gikk siden i konvoi sammen med flere norske trålere til Storbritannia og ankom Edinburgh den 18. juni 1940.<ref name= "HK"/>

Én time etter fristen for å svare på forslaget om demarkasjonslinje, klokken 15:00 den 8. juni, sendte Otto Ruge i Tromsø melding til den tyske overkommando i Oslo om at han ville stanse kampene og ville forhandle om å overgi Nord-Norge til tysk okkupasjon.<ref name="Grimnes-82-83" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fjørtoft, Kjell | utgivelsesår = 1991 | tittel = På feil side: den andre krigen | isbn = 8205202311 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009050704005 | side = }}</ref> Den 10. juni klokken 10.00 kapitulerte 6. divisjon på [[Bjørnfjell]] i [[Eduard Dietl|general Dietls]] hovekvarter i [[Solheimsbrakka]] på [[Spionkopen]]. Samme dag ble en [[Kapitulasjonsavtalen 1940|kapitulasjonsavtale]] undertegnet i Trondheim.