Redigerer
Defibrillator
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Typer defibrillatorer == === Manuelle defibrillatorer === Likestrøm-sjokket leveres fra en kondensator i den eksterne defibrillatoren, som må lades opp like før sjokket skal gis. Ved ekstern elektrokonvertering kan kondensatoren lades så høyt som til 7500 Volt. Energimengden angis i Joule (J; 1 J = 1 WS (wattsekund)), og denne energien avgis i løpet av ca. 5 ms. Mens sjokket avgår er det bare kondensatoren i defibrillatoren som er koblet til elektrodene og pasienten, slik at skade på elektronikken i defibrillatoren unngåes. === Halvautomatiske defibrillatorer === Halvautomatiske defibrillatorer (Eng: Automatic External Defibrillator (AED)) er moderne maskiner som er programmert til å gjenkjenne de to vanligste formene for sjokkbare arytmier, ventrikkelflimmer og ventrikkeltachychardi Operatøren av disse maskinene trenger ikke være helsepersonell, og noen form for delegering er ikke nødvendig for legfolk. Operatøren trenger bare å slå på defibrillatoren, feste elektrodene korrekt på pasientens bryst så vil maskinen analysere hjerterytmen og gi instruksjon om hva som skal gjøres. Hvis maskinen anbefaler støt vil den lade opp kondensatoren. Talebeskjeder og lyssignal forteller operatøren at maskinen er klar til å avgi støt. Det er operatøren som må trykke på knappen for å avgi støt, dette for å hindre at andre er i kontakt med pasienten når støt avgis, og for å hindre feilindisert støt. De avgir vanligvis 150 Joule,<ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2018713/ Life-saving automated external defibrillation in a teenager: a case report] J Med Case Reports. 2007; 1: 76.</ref> og kan sjelden lades opp til mer enn 2300 Volt.{{tr}} Slike maskiner blir i økende grad utplassert på hoteller, kjøpesentre, kollektivknutepunkter og lignende, og personell som jobber på de aktuelle stedene kurses i bruken av disse. Håpet er at dette på sikt skal redusere antall brå dødsfall av [[hjertestans]]. === Helautomatiske defibrillatorer === Helautomatiske hjertestartere både analyserer, lader opp og utløser sjokk helt uten annen brukermedvirkning enn at operatøren må koble på elektroder og slå på apparatet. Det er per idag ingen kliniske studier som tyder på at slike defibrillatorer er mer eller mindre effektive enn de halvautomatiske. Det er imidlertid enighet i fagmiljøene (Guidelines 2005){{klargjør}} om at slike maskiner ikke bør brukes utenfor helsevesenet før ytterligere studier og betenkninger fra autoriteter rundt sikkerheten ved disse foreligger. Det er en mulighet for at slike defibrillatorer kan sørge for hurtigere avlevering av det første sjokket, men man mister den brukerkontrollen man har med de halvautomatiske. === Intern defibrillator (ICD) === {{Utdypende|Implanterbar hjertestarter}} For pasienter med hjertesykdom eller medfødt hjertefeil, som tidligere har hatt hjertestans og hjerterytmer som trenger defibrillering, kan det være aktuelt å få operert inn en helautomatisk, intern defibrillator. Stadig flere nordmenn får slik hjertestarter.<ref>[https://ambulanseforum.no/2011/06/28/l%C3%B8pske-icd%E2%80%99er/ Løpske ICD’er] {{Wayback|url=https://ambulanseforum.no/2011/06/28/l%C3%B8pske-icd%E2%80%99er/ |date=20190216035213 }} Ambulanseforum</ref> Defibrillatoren kan gi elektriske støt når hjertet plutselig får en rytme som ikke gir pumpeeffekt, og er en meget effektiv måte å unngå plutselige dødsfall på. Defibrillator-boksen, som er litt lengre og tynnere enn en fyrstikkeske, kobles til hjertet via en elektrode igjennom en av blodårene. Pasienten får lokalbedøvelse eller full narkose under inngrepet som tar en times tid. Pasienten kan normalt utskrives fra sykehuset neste dag. En liten datamaskin i den implanterte boksen analyserer hjerterytmen hele tiden, og er klar til å gi et strømstøt om feil hjerterytme oppstår. I tilfelle hjertet slår svært fort (ventrikkeltachycardi), sender den ut et elektrisk støt på ca. 32 joule. Dersom hjertet stopper helt (ventrikkelflimmer), sender den også ut et støt på 32 joule. Noen interne defibrillatorer og kan også fungere som [[pacemaker]]. Hjertets aktivitet og eventuelle støt fra defibrillatoren blir hele tiden registrert, slik at hjertespesialisten kan lese av dette ved neste konsultasjon.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon