Redigerer De sjøfarendes fattighus (avsnitt)

=== Finansiering ===
I sin dagbok forteller [[Absalon Pederssøn Beyer]]  at fattighuset ble finansiert av en bot på 800 riksdaler, hvorav 400 skulle gå til byggingen. Det var Christofer Nilssøn, [[lagmannen]] i [[Stavanger]], som ble bøtelagt for drapet på Peter Adrianssøn, sønnen til [[Trondheim]]s [[borgermester]], Adrian Falkener.

Fattighuset fikk etter hvert [[statsunderstøttelse]], da Kongen overlot stiftelsen flere [[privilegier]]. I 1576 ble kongetienden fra [[Vik]] [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]] overført til stiftelsen. Ellers mottok fattighuset fra 1602 halvparten av inntektene fra skipsverftet ved Bradbenken. Senere måtte verftet betale en avgift til stiftelsen for hver kjølstrekking. I 1650 fikk fattighuset privilegium på å koke [[bek]] og tjære til verftet.

De sjøfarendes fattighus bekostet og la i 1602 ut en fortøyningsbøye kalt [[Sjøtønnen]]. Til gjengjeld skulle fattighuset motta de såkalte tønnepengene, dvs. en avgift alle fartøy som anløp [[Bergen havn]] måtte betale. I 1603 ble det fastsatt en mulkt for skippere som ikke betalte havneavgiften, halvparten av den skulle også gå til fattighuset.

Alle fartøy som kom til Bergen var på denne tiden pålagt å betale en annen avgift også, de såkalte [[Ringpenger|ringpengene]]. Fra 1633 tilfalt 1/3 av disse pengene De sjøfarendes fattighus. I 1677 skulle også en viss prosent av tollinntektene i Bergen tilfalle fattighuset. Således ser vi at redere og skippere til en viss grad dekket utgiftene for sjømennene som fikk plass i huset.

Avgiftene ble betalt til [[tollboden]] sammen med de øvrige havneavgiftene. Etter hvert har alle disse privilegiene blitt avviklet, bortsett fra tønnepengene. I dag utgjør tønnepengene imidlertid en svært liten del av de samlede inntektene.