Redigerer Dante Alighieri (avsnitt)

=== Firenze og politikk ===
[[Fil:Dante Alighieri Statue SantaCroce.jpg|thumb|Statue av Dante i Piazza di Santa Croce i Firenze.]]
Dante, som de fleste florentinere i hans tid, var involvert i konflikten mellom [[ghibellinerne og guelferne]]. Han kjempet i slaget ved Campaldino den 11. juni 1289 med florentinske guelferne mot ghibellinerne fra [[Arezzo]]; deretter i 1294 da han var blant de som støttet Karl Martel av [[Anjou]] (sønnesønn av [[Karl I av Napoli]]) mens han var i Firenze. For å fremme sin politiske karriere ble Dante [[apoteker]], ikke for å praktisere, men en lov fra 1295 krevde tilslutning til et laug, ''Corporazioni delle Arti e dei Mestieri'', for å kunne inneha et offentlig [[verv]]. Dante stod i apotekernes laug. Denne profesjonen var ikke upassende ettersom på denne tiden ble bøker solgt fra apotekernes butikker. Som politiker oppnådde han lite, men hadde ulike verv i flere år i en by plaget av politisk uro.

Etter å ha beseiret ghibellinerne, delte guelferne seg i to fraksjoner: «de hvite guelfere» (''Guelfi Bianchi''), som Dante tilhørte, og ledet av Vieri dei Cerchi, — og «de svarte guelfere» (''Guelfi Neri''), ledet av Corso Donati. De hvite styrte svakt og vaklende uten en sterk og hensynsløs leder som Donati.<ref name="Sinding22-23">Sinding, Ernst (1963): ''Den guddommelige komedie. En innføring'', Oslo: Universitetsforlaget, s. 22-23</ref> Selv om skillet først og fremst fulgte familielinjer, ble striden [[ideologi]]sk etter hvert, basert på motstående oppfatninger av synet på pavens rolle i Firenzes affærer, hvor de svarte støttet paven og de hvite ønsket å frigjøre seg fra [[Roma]]. De hvite tok makten først og forviste de svarte. Som reaksjon planla pave [[Bonifatius VIII]] å okkupere [[Firenze]] militært. I 1301 ble [[Karl av Valois]], bror av kong [[Filip IV av Frankrike]], forventet til byen ettersom paven hadde utnevnt ham til fredsmegler for hele Toscana. Men byens myndigheter hadde behandlet pavens sendebud svært dårlig noen tidligere da de aktet å frigjøre seg fra pavens innflytelse.<ref name="Sinding22-23" /> Det er antatt at Karl av Valois hadde mottatt egne instruksjoner under bordet, og rådet sendte en delegasjon til Roma for å klargjøre pavens intensjoner. Dante var en av delegatene.