Redigerer Dansk litteratur (avsnitt)

== Romantikken ==
[[Fil:Guldhornene.jpg|thumb|Oldtidens Gullhornene som Adam Oehlenschläger skrev dikt til.]]
I tiden mellom opplysningstiden og [[romantikken]] gjorde [[Jens Baggesen]] ([[1764]]&ndash;[[1826]]) seg kjent. Hans første forsøk som dikter begynte dog med små komiske vers i stil med nordmannen [[Johan Herman Wessel]] ([[1742]]&ndash;[[1785]]). Hovedverket kom med ''[[Labyrinthen]]'' ([[1792]]&ndash;[[1793]]), en halv biografisk beskrivelse av en reise gjennom [[Europa]], og som er nærmest en tidlig [[psykologi]]sk [[roman]]. Bortimot en tredjedel av Baggesens forfatterskap ble skrevet på [[tysk]], og hans store episk dikt ''Parthenaïs'' ([[1802]]&ndash;[[1803]]) kom i flere oversettelser, skjønt ikke på [[dansk]] før så sent som [[1965]].

[[Fil:Heinrich Steffens sshh foto.jpg|thumb|left|150px|Heinrich Steffens]]
I [[Adam Oehlenschläger]]s ([[1779]]&ndash;[[1850]]), forfatterskap er der to hovedverker: ''Digte 1803'' (som utkom allerede i [[1802]]), og ''Poetiske Skrifter I-II'' ([[1805]]), med diktet «Aladdin». Det best kjente diktet er fra førstnevnte samling, ''[[Guldhornene (dikt)|Guldhornene]]'' (''se [[Gallehus-hornene]]''). Oehlenschläger regnes som Danmarks første store romantiske forfatter, og hans mest berømte verk er Danmarks folkelige nasjonalsang «[[Der er et yndigt land]]».

Oehlenschläger innledet både romantikken og den såkalte «[[Den danske gullalder|danske gullalder]]», eller «Københavnerskolen».<ref>''«... Københavnerskolen, som især har vundet indpas i udlandet, og som skal markere den betydning, København havde som kunstcentrum med et kunstakademi, der tiltrak en række tyske kunstnere som [[Caspar David Friedrich]] (1774–1840) og Philipp Otto Runge (1777–1810).»'' fra [http://guldalderbilleder.ancher.kulturhotel.dk/guldalderen.asp ''Om guldalderen''- en introduktion] {{Wayback|url=http://guldalderbilleder.ancher.kulturhotel.dk/guldalderen.asp |date=20081104233503 }} av [[Kasper Monrad]].</ref> Det betegner en periode i dansk kunst- og kulturliv, og da særlig i [[København]], som strekker seg fra rundt 1800 til 1850.<ref>[http://www.guldalder.dk/ Guide til dansk guldalder.] {{Wayback|url=http://www.guldalder.dk/ |date=20020127000149 |df=iso }}</ref> Begynnelsen settes til sammenfallet av to begivenheter: Oehlenschlägers dikt «Guldhornene», og naturfilosofen [[Heinrich Steffens]] ([[1773]]&ndash;[[1845]]), som var født i [[Stavanger]], hjemkomst etter sin [[Dannelsesreisen|dannelsesreise]] og hans foredrag om turen. Avslutningen av perioden settes vanligvis til rundt 1848/50 da mest betydningsfulle navnene var enten døde eller ikke lenger var aktive. Også [[Henrik Wergeland]] lot seg oppildnet av den unge Steffens, som også var kjødelig fetter av salmedikteren [[N.F.S. Grundtvig]] som skrev et vakkert hyldingsdikt til Steffens da denne døde. I den grad den danske romantikken hadde en fødselshjelper var det Heinrich Steffens.

[[Fil:HC Andersen.jpg|thumb|[[August Vilhelm Saabye|August Saabyes]] statue av H.C. Andersen i [[Kongens Have]] var opprinnelig planlagt omgitt av barn, men forfatteren selv motsatte seg det da han skrev for alle aldersgrupper.]]
I berømmelse og opplag kommer Oehlenschläger, som var godt kjent i Europa, og særlig i Tyskland, likevel ikke i nærheten av den berømmelsen som kom [[Hans Christian Andersen]] ([[1805]]&ndash;[[1875]]) til del. Litteraturhistorisk er H.C. Andersen blitt sett på som den danske forfatteren som markerer overgangen fra romantikken og til tidlig [[Realisme (litteratur)|realisme]]. Hans utgangspunkt som dikter var ikke lett, en far som døde mens han var og ung og han fikk sped utdannelse i fattigskolen, men øyensynlig hadde han et godt hode til tross for mye motgang. Allerede på [[1830-tallet|1830-]] og [[1840-tallet]] fikk hans romaner og [[eventyr]] et gjennombrudd i mange land, først i tysk oversettelse og siden i engelsk. I [[1859]] ble han i en fransk biografisk [[encyklopedi]] beskrevet av [[Louis Gustave Vapereau]] som en av de mest originale poeter i 1800-tallets europeiske litteratur.<ref>[http://www.denmark.dk/en/menu/About-Denmark/Arts-Culture/Literature/Hans-Christian-Andersen-And-The-19th-Century/ ''H. C. Andersen & the 19th Century''] {{Wayback|url=http://www.denmark.dk/en/menu/About-Denmark/Arts-Culture/Literature/Hans-Christian-Andersen-And-The-19th-Century/ |date=20081227215541 }}</ref>

Til tross for sitt øvrige forfatterskap er det først og fremst eventyrene som han huskes for, og som er blitt oversatt til mer enn hundre språk, blant dem ''[[Keiserens nye klær]]'' ([[1837]]), ''[[Den stygge andungen]]'' ([[1843]]), og ''[[Piken med svovelstikkene]]'' ([[1848]]). I ettertiden har eventyrene gitt ham en redusert status som en idealistisk forfatter for barn, men disse fabulerende fortellingene har flere lag som ikke nødvendigvis blir oppfattet likt av alle aldersgrupper, og flere av dem var ikke en gang skrevet med barn for øyet, – noe han selv hevdet med stor styrke – på like linje som hans øvrige verker, blant annet fire selvbiografier som i liten grad forteller «sannheten» om dikteren. Mer enn noen annen dansk forfatter har H.C. Andersen fått en nær ikonisk posisjon.