Redigerer Dansk Vestindia (avsnitt)

=== St. Jan blir en del av kolonien ===
Da Danmark etablerte seg som kolonimakt i Vestindia på den ubebodde øya St. Thomas, skjedde det til protester både fra Storbritannia og Spania. Men etter kontakt mellom den danske og britiske kongen, fikk guvernøren over [[De britiske Leewardøyene]] beskjed om å bistå de danske kolonistene. Da guvernør [[Jørgen Iversen Dyppel]] noen år senere, i 1675, gjorde et forsøk på å kolonisere naboøya St. Jan, var britene ikke like medgjørlige, og de protesterte på koloniseringsforsøket. Danskene trakk seg tilbake, men uten å ha gitt opp håpet om å få herredømme over øya.

På 1680-tallet var forholdet mellom Storbritannia og Danmark kjølig på grunn av regimet til brødrene [[Adolph Esmit|Adolph]] og [[Nicolai Esmit]] og [[Gabriel Milan]]. Deres åpenlyse handel med [[pirat]]er var en virksomhet Storbritannia prøvde å få slutt på. I tillegg hevdet begge landene suverenitet over øya [[Vieques]]. Danskene hadde etablert en militær vaktpost på øya, men denne ble forlatt da en skotsk ekspedisjon kom frem til Vieques. Men danskene opprettholdt kravet på både St. Jan og Vieques til tross for utenlandske protester.

I 1715 ba guvernør Mikkel Knudsen Crone ledelsen i København om å få utforske både St. Jan og Vieques før hans guvernørperiode tok slutt, da jordsmonnet på St. Thomas begynte å bli utarmet og plantasjeeierne trengte alternativt land å dyrke. Ledelsen i det Vestindisk-guineiske Kompagni svarte ikke på henvendelsen, og planene ble dermed ikke gjennomført. Året etter rapporterte den nye guvernøren, Erich Bredal, at mange plantasjeeiere på St. Thomas ønsket å flytte til St. Jan, men fryktet britiske represalier.

I 1717 kom den britiske guvernøren [[Walter Hamilton]] til St. Thomas med orlogsskipet HMS «Scarborough», og han advarte danskene mot å drive tømmerhogst på St. Jan. Vestindisk-guineisk Kompagni i København var ikke klar over britenes nye forbud mot dansk virksomhet på St. Jan, og derfor hadde det samtidig beordret guvernør Bredal til å kolonisere øya. Ledelsen i København antok at to års stillhet fra britene hadde gjort tiden moden for dansk kolonisering. I tillegg følte kompaniet at man måtte gjøre noe, da britene året i forveien hadde sendt ekspedisjoner til både Vieques og St. Jan, kanskje for å kartlegge og senere annektere øyene. Men på tross av ordren om å annektere St. Jan ble ingenting gjort i 1717, da Bredal fryktet for konsekvensene etter den britiske advarselen mot tømmerhogst på St. Jan.

[[Fil:USVI - St. John - Coral Bay - Map from 1720.jpg|thumb|Kart over [[Coral Bay, De amerikanske Jomfruøyer|Coral Bay]] fra 1720. Coral Bay på St. Jans østside var det første stedet hvor danskene bosatte seg.]]
I september 1717 annekterte britene Vieques, og det begynte å haste med å få kontroll over St. Jan før britene også tok kontroll over denne øya. Høsten 1718 ble guvernør Hamilton presset av plantasjeeierne fra [[Anguilla]], [[Tortola]] og [[Spanish Town]] til heller å kolonisere St. Croix. De britiske plantasjeeierne beskrev St. Jan som «en liten ubebyggelig og kupert øy» og dermed fikk annektering av St. Jan lav prioritet hos britene.

25. mars 1718 annekterte guvernør Bredal St. Jan, og det danske flagget ble heist på plantasjen Carolina i [[Coral Bay, De amerikanske Jomfruøyer|Coral Bay]].<ref>
{{Kilde www 
|url= http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/DanishStruggle.htm 
|tittel= The Danish Struggle to Colonize St. John 
|besøksdato= 16. september 2007 
|forfatter= Jan Frey 
|utgiver= St. John Historical Society 
|språk= Engelsk 
|url-status=død 
|arkivurl= https://web.archive.org/web/20080422214009/http://www.stjohnhistoricalsociety.org/Articles/DanishStruggle.htm 
|arkivdato= 2008-04-22 
}}
</ref>
Britene svarte med å sende et orlogsskip til St. Thomas med krav om tilbaketrekking fra St. Jan. Kravet ble avvist av guvernør Bredal, og britene, som hadde fått ordre om å ikke bruke makt, trakk seg tilbake. Like etter ble rydding av skog, oppføring av [[plantasje]]r og bygging av fortet Fortsberg igangsatt. 

Hamiltons etterfølger, [[John Hart]], ba koloniledelsen i London om å erobre St. Jan fra danskene i 1722 og 1724, men fikk til svar at St. Jan ikke var verd en konflikt. I 1726 ble det sendt melding til Vestindisk-guineisk Kompagni om at man kunne betrakte øya som bebodd. I løpet av de 15 første årene ble det anlagt 109 [[tobakk]]-, [[bomull]]s- og sukkerplantasjer som dekket det meste av øya.<ref name="Virgin Islands Now">
{{Kilde www
|url= http://www.vinow.com/stjohn/History/ 
|tittel= St. John, Virgin Islands: Facts & History 
|besøksdato=16. september 2007 
| utgiver= Virgin Islands Now 
|språk= Engelsk}}</ref>

I 1762 frafalt Storbritannia sitt krav på St. Jan og anerkjente danskenes suverenitet.<ref name="Virgin Islands Now" />