Redigerer Danmarks historie (1814–1848) (avsnitt)

== Romantikken ==
{{Utdypende artikkel|Romantikken|Den danske gullalder}}
I 1820&ndash;årene avtok interessen for den romantiske åndsretningen som var oppstått i starten på 1800-tallet. I stedet kom det en fornyet interesse for den engelske litteraturen fra det førromantiske 1700&ndash;tallet, spesielt hos den yngre generasjonen. En av hovedkreftene var [[Steen Steensen Blicher]] som i 1824 skapte en ny poetisk realisme med sin novelle ''Brudstykker af en landsbydegns dagbog''. 
[[Fil:Polyteknisk Læreanstalt 1899.png|thumb|250px|right|Polyteknisk Læreanstalt i Sølvgade o. [[1899]]]]
En annen tendens i romantikken var en fornyet interesse for dansk og norsk oldtid, språk og opprinnelse. Folkets etterlatenskaper: [[gravhaug]]er fra oldtiden og runestener vakte ærefrykt. Dette var en radikal endring siden 1793 da en veiforordning hadde bestemt at de nye hovedlandeveiene skulle anlegges så tett på haugene som mulig da de ga mengdevis av råmaterialer til grus til veiene. I 1807 hadde regjeringen opprettet ''Den kongelige kommission til oldsagers opbevaring'' som fikk plass på loftet til [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]] og i 1816 kom den under ledelse av [[Christian Jürgensen Thomsen]].

Thomsen revolusjonerte samlingen ved å dele den inn etter ideen om at det hadde eksistert en steinalder som var blitt avløst først av en bronse–og senere av en jernalder. Staten fredet også flere og flere oldtidsminner i det danske landskapet i disse årene. Mange interesserte seg også for de gamle tekstene; [[Rasmus Nyerup]] ga ut [[Snorre Sturlason|Snorres]] [[Den yngre Edda|Edda]] i dansk oversettelse i 1808 og i fra [[1810]] og utover utga [[N.F.S. Grundtvig|Grundtvig]] sine gjendiktninger av [[Saxo Grammaticus|Saxo]] og Snorre. Han dro også frem det [[gammelengelsk]]e [[Beowulf]]kvadet fra [[9. århundre|800-tallet]].

I 1825 ble ''[[Det kongelige nordiske oldskriftselskab]]'' stiftet. Det skulle utgi de gamle [[island]]ske skriftene og beskjeftige seg med alt som kunne belyse [[Norden]]s gamle språk, [[historie]] og oldsaker. Inspirert av den skotske forfatteren Walter Scott ble den historiske romanen populær i 1820&ndash;årene; [[Bernhard Severin Ingemann|B.S. Ingemann]] ga ut en rekke historiske romaner om den danske middelalderen, som skulle vekke danskenes bevissthet om seg selv som nasjon. Romanene ble trykket i store opplag og har antakelig nådd alle samfunnslag.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|pp=211-214.}}</ref>

På begynnelsen av [[19. århundre|1800&ndash;tallet]] gjennomgikk skoleundervisningen en større forandring. I 1814 kom en skolelov som krevde at all undervisning skulle skje ved en faglærer (og ikke en tilfeldig teolog på jakt etter et prestekall). Samtidig ble det innført skolepenger. Det innebar nedleggelse av en rekke latinskoler og antall elever sank. Det ble nå i større grad enn tidligere de bedrestiltes barn som fikk undervisning. Undervisningen fikk til gjengjeld en høyere standard.

Også på de høyere læreranstaltene skjedde det forandringer. Blant annet ble de tradisjonelle fagene [[teologi]], [[Rettsvitenskap|jus]] og [[medisin]] ved [[Københavns Universitet]] supplert av to-årige utdannelser i mekanikk og anvendt naturvitenskap i [[1829]]. Dette ble tilbudt ved den nyopprettede [[Danmarks Tekniske Universitet|Polyteknisk Læreanstalt]]. Den var blant annet opprettet etter initiativ av elektromagnetismens oppdager [[Hans Christian Ørsted|H.C. Ørsted]]. Også [[offiser]]utdannelsen fikk en høyere standard ved opprettelsen av [[Den Kongelige Militaire Højskole (Danmark)|Den Kongelige Militaire Højskole]], som skulle gi en vitenskapelig overbygning på den utdannelsen kadettakademiet tilbød på.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|pp=208-209+214.}}</ref>