Redigerer Danmark-Norge (avsnitt)

===Unionen Danmark-Norge===
Etter et mislykket forsøk på å fornye unionen mellom alle tre rikene i 1450 ble en [[bilateral]] unionsavtale, den senere omtalte [[Bergenstraktaten]], inngått mellom Norge og Danmark samme år, og den første valgte konge var [[Christian I av Danmark og Norge|Christiern I]]. Ifølge unionsavtalen skulle rikene være likestilte og selvstyrte. Det siste betød at det norske [[riksråd]]et fortsatte sitt virke med å styre landet, slik at Norge beholdt en stor grad av selvstendighet. I ettertiden var de fleste (danske) unionskongene lite opptatt av norske anliggender, så Norge ble etter hvert den svake og avhengige part i unionen - og [[Enevoldsarveregjeringsakten|fra 1660]] redusert til en provins under Danmark.

Noe som kompliserte statsanliggender ytterligere, var at Danmark-Norge også var i personalunion med hertugdømmene [[Hertugdømmet Slesvig|Slesvig]] (tysk Schleswig) (som dansk [[len]]) og [[Holsten]] (tysk Holstein) (som tysk len), og de tre hovedområdene ble kalt henholdsvis de «kongelige» delene (Danmark-Norge) og den «hertuglige» delen (Slesvig-Holstein), og kan derfor beskrives som en trippel-personalunion bestående av dansker, nordmenn og tyskere (slesvig-holstenere), foruten islendinger, færinger og grønlendere (samt orknøyinger og shetlendinger til 1468-9)