Redigerer Daniel Guérin (avsnitt)

=== Senere liv ===
I 1959 ved å utgi ''Jeunesse du socialisme libertaire'' («Den anarkistiske sosialismens ungdom»)<ref>Dette er den norske oversettelsen, om enn ikke ordrett, av tittelen som er gjengitt i Guérin, Daniel (1977): ''Anarkismen'', Oslo: Pax, s. 147</ref> hadde Guérin bevegd seg ideologisk over til anarkistenes rekker. Han forsøkte å forsone de to retningene i syntese av marxisme og anarkisme: "Det doble sviket til reformistene og stalinistene har gitt oss et presserende behov for å forene sosialisme og proletarisk demokrati, frihet og revolusjon."<ref>[http://www.matierevolution.fr/spip.php?article753 Qu’est-ce que l’anarchisme]</ref>

Han tilhørte flere organisasjoner: ORA («Anarkistiske revolusjonære organisasjon») fra 1971 til 1977; UTCL («Forbundet av frihetlige kommunistiske arbeidere») fra 1979 og til sin død i 1988. UTCL ble fra 1991 til [[Alternative libertaire]].<ref>[http://www.alternativelibertaire.org/ Alternative libertaire]</ref>

Han var deltaker i hendelsene i mai 1968 i Paris, foruten også [[Algeriekrigen|den algeriske uavhengighet]] fra Frankrike. Guérins forfatterskap var framtredende i Frankrike, men oversettelser til engelsk har vært sjeldne, til tross for at hans stil er klar og ikke preget av ullen akademiske språkbruk. I 1994 ble han emnet for en fransk dokumentarfilm kalt ''Daniel Guérin, Combats Dans le Siècle'' (1904-1988), gjort av Patrice Spadoni og Laurent Mulheisen.<ref>[http://www.autourdu1ermai.fr/fiches/film/fiche-film-1995.html Daniel Guérin (1904 - 1988) - Combat dans le siècle], Autour du 1er mai</ref>

I essayet ''Pour un marxisme libertaire'' («Frihetlig marxisme?», 1969) behandlet han debatten mellom [[Karl Marx]] og [[Mikhail Bakunin]] ved [[Den første internasjonale]] i 1864. Han foreslo at «frihetlig marxisme avviser determinisme og fatalisme, gir større plass til den individuelle vilje, intuisjon, reaksjonsevne, og til de dypere instinkter i massene, hvilket er lang mer vidsynt i krisetider enn vurderingene til ‘eliten’; frihetlig marxisme anser effektene av overraskelse, provokasjon og mot, avviser å bli forvirret og handlingslammet av et tungt ‘vitenskapelig’ apparat, uttrykker seg ikke uklart eller bløffer, og vokter seg selv mot eventyrlyst like mye som frykten for det ukjente.»<ref>Guerin, Daniel (1969): [http://theanarchistlibrary.org/library/Daniel_Guerin__Libertarian_Marxism_.html «Libertarian Marxism?»], ''The Anarchist Library''. Oversatt av Wikipedia for anledningen.</ref>

Som motto for sin bestselgende bok ''Anarkismen: fra idé til handling'', henvendte Guérin seg til den tidlige franske anarkist [[Pierre-Joseph Proudhon]]: ''«Jeg er bare fri når alle mennesker som omgir meg, kvinner og barn, er like fri som meg selv.»''<ref>Omslaget på Guérin, Daniel (1977): ''Anarkismen'', Oslo: Pax</ref>