Redigerer Danegeld (avsnitt)

== Geld i England etter den normanniske erobring ==
Danegeld, nå kun kjent som ''geld'', var basert på [[hidage]]r, i henhold til gammel engelsk lov den skatt betalt til kongen for hver hud av land, et område jordbruksland nok til å fø en familie, og samlet inn av den lokale [[sheriff]]. Opptegnelser av beskatning og inntekt fra før [[normannerne]], indikerer et system som er blitt beskrevet som «gammelt, men ikke uforanderlig».<ref>Campbell, J.: ''«The Anglo Norman State in administrative History»'' i ''Essays in Anglo-Saxon History'', Hambledon, London, 1986, sidene 172-174</ref> Det var «en nasjonal skatt som ellers var ukjent i vestlige Europa».<ref>Bates, D.: ''William the Conqueror'', George Philip Ltd, London 1989, side 58</ref>

Innkreving av geld ble benyttet av [[Vilhelm Erobreren]] og som et vesentlig redskap for å skaffe kapital for kriger på kontinentet og for å dekke kostnader med erobringer heller enn å betale av angrep fra vikinger. Vilhelm og hans etterfølgere samlet inn geld oftere enn de angelsaksiske konger, og i høyere grad slik at i [[1096]] var eksempelvis geld for [[Ely]] det dobbelte enn den normale mengde.<ref>Prestwich, J. O.: ''War and Finance in the Anglo-Norman State, in Transactions of the Royal Historical Society'', 5th Series, Vol 4, 1954, sidene 19-43.</ref> Det har blitt hevdet at fra 1110 førte krigføring og ulykken med Det hvite skip til økning skattleggingen.<ref>Green, J.: ''The Government of England under Henry I'', Cambridge University Press, Cambridge 1986.</ref> Konklusjonen er at selv om vikingenes herjinger opphørte etter 1066 fortsatte skattleggingen på det engelske folk og i tillegg steg mengden de måtte ut med.