Redigerer Dag Hammarskjöld (avsnitt)

== Hammarskjölds død ==
[[Fil:Hjalmar Hammarskölds familjegrav.jpg|thumb|Hjalmar Hammarskjölds familiegrav på [[Uppsala gamla kyrkogård]].]]
[[Fil:Dag Hammaskölds gravsten.jpg|thumb|Dag Hammaskjölds gravsten på [[Uppsala gamla kyrkogård]].]]
=== Omstendighetene rundt flygningen og styrten ===
Natten mellom den 17. og 18. september 1961, på dagen 13 år etter mordet på [[Folke Bernadotte]], var Dag Hammarskjöld på vei til et møte med [[Moïse Tshombe]] i [[Ndola]] i [[Nord-Rhodesia]] (det senere [[Zambia]]). Flyet, med navnet ''Albertina'' og registreringsnummeret SE-BDY, var en firemotors [[Douglas DC-6]] med svensk besetning fra [[Malmö]]. I flyet, som var chartret fra [[Transair Sweden]], Hammarskjöld hadde selskap av 15 personer fra FN, hvorav åtte var svensker. Med på flyet fantes også opprinnelig Sture Linnér, Hammarskjölds nærmeste mann og FNs representant i Kongo, men før flyet startet sa Hammarskjöld at det ville være galt om begge reiste sammen, så Linnér forlot flyet. Flyet tok av fra flyplassen i Léopoldville, nå [[Kinshasa]], i [[Den demokratiske republikken Kongo|Kongo]] om ettermiddagen den 17. september med retning Ndola i det britisk-kontrollerte Nord-Rhodesia. DC-6-maskinen fløy utenom Katanga for å unngå angrep derfra.

Etter planen skulle flyet lande i Ndola like etter midnatt. Flyet hadde kontakt med flykontrollen og ba om landingstillatelse. Siste kommunikasjon med tårnet i Ndola fant sted ti minutter over midnatt. En mil fra rullebanen styrtet flyet i skogen. Vraket ble funnet utbrent like etter daggry 18. september. 

De omkomne ble ført til likhuset i Ndola. Bare en person overlevde, den amerikanske sersjanten Harold Julian, medlem av FNs sikkerhetstjeneste. Han ble  brakt til sykehus, der han i de nærmeste dagene etter ulykken for det meste befant seg i koma, til han døde fire dager etter flystyrten.  

Hammarskjölds kiste ble senere fløyet til Sverige, og han fikk en TV-sendt statsbegravelse i [[Uppsala domkirke]]. Han ble gravlagt i familiegraven på Gamla kyrkogården i Uppsala.

=== Teorier om styrten ===
Det har hersket uenighet om Hammarskjölds død skyldtes en ulykke eller om han ble drept. Kontroversene om omstendighetene rundt Hammarskjölds død gjelder flere sider ved det som skjedde 17.-18. september 1961. Et kjernepunkt har vært striden om det var en ulykke, om flyet ble skutt ned eller ødelagt av en sprengladning om bord. I forbindelse med teoriene om at det ikke var en flyulykke som medførte Hammerskjölds død foreligger det også flere oppfatninger av hvem som sto bak og hva motivet for ugjerningen i så fall skal ha vært. Et annet sentralt punkt har vært spørsmålet om Hammarskjöld døde idet flyet styrtet eller om han overlevde og ble drept på bakken i timene før flyvraket ble funnet.

==== Svensk nyhetsdekning ====
Kort etter styrten meldte svenske nyheter at DC-6-flyet skulle ha blitt skutt ned av et fly fra Katanga. I 1992 uttalte diplomatene [[Conor Cruise O'Brien]] og George Ivan Smith, som begge var i [[Kongo]] tidlig på 1960-tallet, til den britiske avisen «The Guardian» at flystyrten var resultatet av et mislykket bortføringsforsøk knyttet til europeiske gruveinteresser i Kongo og støttet av de europeiske makthaverne i [[Rhodesia]]. Denne teorien har fått stor oppmerksomhet fordi O’Brien var FNs representant i Elisabethville og Smith var FNs talsmann og en nær medarbeider av Hammarskjöld. Bakgrunnen for teorien ble videre dokumentert av militærhistorikeren Matthew Hughes i tidsskriftet «London Review of Books» i august 2001. Hughes bringer her videre materiale som viser at en gruppe europeere bestående av forretningsfolk med interesser i gruvedrift, settlere og leiesoldater, hadde planer om bortføre Hammarskjöld. Gruppen var basert i [[Kolwezi]] i [[Katanga]] og støttet [[Tshombe]], men opererte i bortføringsforsøket uavhengig av ham i et forsøk på å hindre at han skulle inngå avtaler med FN som ville stride mot deres interesser. En belgisk pilot ved navn Beukels ble sammen med en annen beordret til å fly to treningsfly av typen [[Fouga Magister]], utstyrt med maskingevær, for å tvinge Hammarskjölds DC-6 til å endre kurs og tvinge det ned i Katanga. Myndighetene i Nord-Rhdodesia, som fryktet at FNs rolle i området ville svekke de hvite settlernes makt, skal ha støttet pilotene ved at flykontrollen i Ndola ga opplysninger om DC-6-maskinens posisjon og kurs. Beukels skal ha avfyrt varselskudd mot DC-6-maskinen, uten at dette med sannsynlighet ville fått flyet i bakken. Det kan likevel ha bidratt til å forstyrre DC-6-flyets innflyging mot flyplassen i Ndola en på en slik måte at det bidro til at det styrtet.

Opplysningene Hughes kommer med er sammenfallende med de som ble framsatt av den amerikanske statsviteren David Gibbs i en artikkel i «The Journal of Modern African Studies» i 1993. Gibbs benytter samme bakgrunnsmateriale som Hughes, opplysningene samlet av Smith og O'Brien. Gibbs legger imidlertid til ytterligere et motiv europeiske, og da spesifikt belgiske, interesser kan ha hatt for å ta Hammarskjöld av dage. Gibbs går langt i å knytte [[Union Minière du Haut-Katanga]] til dette. Blant belgiske industri- og gruvefolk, både i Kongo og i selve Belgia, hersket en utbredt oppfatning av at FNs engasjement i Kongo var et forsøk på å fravriste belgiske selskaper kontroll over rikdommene i Katanga, da særlig forekomstene av [[kobber]], [[uran]] og [[diamant]]er. Svenske og amerikanske gruveselskaper skal, ifølge oppfatningen, ha stått bak dette og Hammarskjöld ble mistenkt for å ha personlige økonomiske interesser i svenske gruveselskaper som ville inn i Katanga. Dette skal ha ledet til ikke bare motvilje, men direkte hat, mot FN generelt og Hammarskjöld spesielt, særlig etter at FN i september 1960 gjorde slutt på den offisielle ikke-innblandingslinjen i forhold til utbryterprovinsen og begynte direkte militær bekjempelse av Katanga.

=== FNs undersøkelseskommisjon av 1961 ===
Den 16. oktober 1961 nedsatte FN en undersøkelseskommisjon for å utrede årsaken til ulykken. De teorier kommisjonen undersøkte var blant andre sabotasje, flyangrep, tekniske feil på flyet og den menneskelige faktoren. Rapporten ble lagt fram 2. mai 1962, og den fastslo at de ikke kunne finne bevis for noen teori men at de heller ikke kunne avvise noen av dem. Ifølge en undersøkelse som det svenske [[Utrikesdepartementet]] gjorde i begynnelsen av 1990-tallet, virker det mest sannsynlig at piloten feilbedømte høyden og krasjet inn i skogen.

Opplysningene om eksplosjon om bord tilskrives sersjant Julian. Han overlevde styrten og ble brakt sterkt forbrent og skadet til sykehus i Ndola der han døde fire dager etter. Før han døde fortalte sersjant Julian rhodesisk politi at Hammarskjöld kort tid før landing hadde gitt ordre til at flyet skulle snu og sette kursen mot en annen flyplass. Kort tid etter skjedde det først en større eksplosjon om bord, så flere mindre. Opplysningene ble avvist av et rhodesisk politi, mest interessert i å få styrten bekreftet som en ulykke, og tilskrevet Julians store skader.

=== Desmond Tutu 1998 ===
I 1998 framla [[Desmond Tutu]] opplysninger om at den sørafrikanske [[Sannhets- og forsoningskommisjonen (Sør-Afrika)|Sannhets- og forsoningskommisjonen]] hadde fått seg forelagt dokumenter som kunne tyde på at det britiske [[MI5]], USAs [[Central Intelligence Agency]] og den sørafrikanske etterretningstjenesten var involvert i flystyrten. Motivet skal ha vært å beskytte landenes økonomiske interesser i en tid da kolonimaktene var i ferd med å miste grepet på Afrika. Det dreide seg da om angivelig korrespondanse mellom sørafrikanske etterretningsoffiserer som ikke selv var involvert i aksjonen, men som beskriver planer for hvordan Hammarskjölds fly skulle angripes. Etter korrespondansen å dømme skal det ha vært plassert en bombe ved hjulene på  DC-6-maskinen. Bomben var ordnet slik at den skulle utløses når flyet gikk inn for landing. Etter Tutus vurdering hefter det usikkerhet ved ektheten av disse dokumentene.

=== Bjørn Egge 2007: Teorier om hva som hendte på bakken ===
Den norske offiseren [[Bjørn Egge]] har i avisintervjuer med norsk og svensk presse kommet med opplysninger angående omstendighetene rundt Hammarskjölds død. Egge var i 1961 etterretningsoffiser i FN og befant seg i [[Lubumbashi|Elisabethville]] da Hammarskjölds fly styrtet. Han ble sendt til Ndola for å ta hånd om Hammarskjölds krypteringsmaskin og dokumentmappe og ble ved ankomst på sykehuset i Ndola den første FN-offiseren som fikk se den omkomne Hammarskjöld.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Bjørn Egge|url=https://snl.no/Bj%C3%B8rn_Egge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-05-25|språk=no|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref> Egges oppfatning var at Hammarskjöld overlevde flystyrten og ble slynget ut av flykroppen da den traff en termittue. Egge forklarte at, i motsetning til de øvrige passasjerene på flyet, var ikke Hammarskjölds legeme forbrent. Derimot hadde han et rundt hull i pannen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-429271|tittel=- Hammarskjöld kan ha blitt skutt|besøksdato=2024-05-25|dato=2005-07-29|fornavn=Ole Peder|etternavn=Giæver|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Hullet i pannen vises ikke på senere bilder og er ikke nevnt i obduksjonsrapporten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/forfatter-mener-dag-hammarskjold-ble-myrdet-1.516307|tittel=Forfatter mener Dag Hammarskjöld ble myrdet|besøksdato=2024-05-25|dato=2000-11-26|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Hullet er i avisene framstilt som et kulehull, men Egge var påpasselig med å ikke karakterisere det slik. Til ''VG'' forklarte Egge at Hammarskjöld «hadde et rundt sår i pannen, men vet ikke om det gikk inn i kraniet.» Teorien om at det var et skuddhull ble langt på veg avvist av Egge i ''Dagens Nyheter'' 24. mars 2007: «Varför skulle man skjuta Hammarskjöld i pannan där kraniet är som tjockast, det hade varit enklare att skjuta i mun eller öra. Men jag kan inte vara säker.» Egge viste i presseintervjuer videre til at de to britiske legene på sykehuset der Hammarskjölds lik befant seg var lite samarbeidsvillige. Videre påpekte han det mistenkelige ved at hullet i pannen er retusjert fra fotografier av liket. I «Aftenposten» 29. juli 2005 knyttet Egge konflikten i Kongo til belgiske og britiske interesser, da særlig til britiske [[Tanganyika Concessions]] og belgiske [[Union Minière de Haut-Katanga]], uten å kknytte disse direkte til Hammarskjölds død.

Opplysningene om hullet i Hammarskjölds panne sammenholdes av andre med opplysninger om at det skal ha befunnet seg europeere på stedet der flyet styrtet før vraket ble funnet av myndighetene. I en dokumentarfilm vist på [[NRK]] 24. mars 2007 framkommer det opplysninger fra en tidligere britisk leiesoldat som hevdet å ha kjempet i Kongo på 1960-tallet og at han der kom i kontakt med en sørafrikansk leiesoldat som hevdet å være den som skjøt Hammarskjöld samt en av livvaktene hans . Motivet for dette ble ikke videre klarlagt. Den sørafrikanske leiesoldaten skal ha dødd en gang på 1990-tallet.

=== Susan Williams 2014: Flyet sannsynligvis skutt ned ===
På bakgrunn av nye opplysninger fremskaffet av London University-forsker og forfatter Susan Williams, og offentliggjort i boken ''Who killed Hammarskjöld,'' vedtok FN i desember 2014 å se på omstendighetene rundt Hammarskjölds død på nytt. Den 16. mars 2015 offentliggjorde FN at organisasjonen hadde nedsatt en undersøkelseskommisjon ledet av den tanzanianske juristen Mohamed Chande Othman, med Kerryn Macaulay, en australsk flyekspert og Henrik Larsen, en dansk ballistikk-ekspert. De fikk tre måneder til å finne ut om det forelå saklig grunn («probative value») til å gjenoppta saken.

En FN-rapport fra august 2017 konkluderte med at det finnes «et betydelig grunnlag» for å anta at flyet Hammerskjöld var ombord på ble skutt ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2017/sep/26/plane-crash-which-killed-un-boss-dag-hammarskjold-may-have-been-caused-by-aircraft-attack|tittel=Plane crash that killed UN boss 'may have been caused by aircraft attack'|besøksdato=18. oktober 2017|dato=26. september 2017|språk=Engelsk|utgiver=[[The Guardian]]}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.un.org/apps/news/story.asp?NewsID=57334#.WedNzXBx30p|tittel=Expert concludes review of new information on death of former UN chief Dag Hammarskjöld|besøksdato=18. oktober 2017|dato=9. august 2017|språk=Engelsk|utgiver=[[FN|UN News Centre]]}}</ref>

=== Kritikk mot spekulasjoner ===
Den svenske ambassadøren [[Bengt Rösiö]] er den som har stilt seg mest kritisk til de ulike teoriene som verserer om at Hammarskjöld skal ha blitt tatt av dage. Rösiö var i årene 1961-1962 konsul i Léopoldville og sjef for Sveriges utenriksstasjon der, fra 1962 til 1964 var han den første direktør for [[Dag Hammarskjöld Foundation]] og senere Sveriges ambassadør til en rekke land. Han forfattet i 1961 den svenske granskningsrapporten om Hammarskjölds død og gjorde en ny granskning for det svenske utenriksdepartementet i 1993. Rösiö har svart på teoriene som framsettes av O’Brien og Smith, samt øvrige forfattere som bygger på deres framstilling, i en artikkel i «The Journal of Modern African Studies» fra 1993 og i leserbrev til «The London Review of Books» i 2001.

Rösiö påpeker motsigelser og mangler i teorier som verserer og avviser dem som spekulasjoner som savner dokumentasjon. Rösiö viser til at det foreligger utallige påstander fra mange forskjellige leiesoldater om at de var de som tok livet av Hammarskjöld. Den første av disse ble framsatt av leiesoldaten [[Roger Trinquier]] i boken ''Notre guerre au Katanga'' i 1963, da i form av en påstand om at de europeiske leiesoldatene i Katanga skal ha fått plassert en agent om bord i flyet, fordekt som en av FNs sikkerhetsoffiserer, og at denne var ansvarlig for at flyet krasjet. Identiteten til alle ombord er imidlertid kjent og likene redegjort for. Rösiö kritiserer bruken av uverifiserte opplysninger fra leiesoldater og påpeker at teorier om Hammarskjölds død konstrueres uten engang å gjøre forsøk på å sjekke leiesoldatenes identitet og sannhetsgehalten i historiene de kommer med.

Teorien om at to katangesiske fly av typen Fouga skal ha forsøkt å avskjære Hammarskjölds fly kritiseres av Rösiö med henvisning til at leiesoldatene i Kolwezi kun hadde en slik maskin operativ, ikke to. Av de øvrige to Fouga-maskinene, som opprinnelig var en del av Katangas luftvåpen, hadde den ene krasjet, mens den andre var beslaglagt av FN. Ingen av flymaskinene var utrustet for nattflygning. Rekkevidden var videre knapt lang nok til å rekke til Ndola. Etter Rösiös opplysninger, basert på kjennskap til 21 piloter i katangesisk tjeneste, befant de to pilotene blant leiesoldatene i Kolwezi som mestret nattflygning seg ikke på stedet på det angjeldende tidspunkt. Det er heller ikke spor av noen ved navn Beukels blant leiesoldatene. Teorien om at fly fra Katanga skal ha skutt varselskudd mot Hammarskjölds fly og truffet det slik at det styrtet svekkes videre ved at det ikke ble funnet kulehull i vraket av DC-6-maskinen som kan tyde på at det ble forsøkt avskåret med skudd. Alle skader på flyet ble påført under krasjet i skogen, ikke før.

Rösiö avviser også opplysningene fra Sør-Afrika og viser til at det ble bestemt å skifte flymaskin bare et par timer før avgang fra Léopoldville og at utenforstående derfor neppe hadde hatt tid til å plassere en bombe på en maskin som da var under utrustning for flygningen til Ndola og dessuten var bevoktet.

Ambassadør Rösiö heller til den konklusjonen at Hammarskjöld døde som følge av en flyulykke forårsaket av at flyet kom inn for landing i for lav høyde. Hans undersøkelser tyder på at flyet ikke skiftet kurs like før landing, slik det noen steder hevdes, men fulgte den normale innflygningsplanen, bare 1000 fot for lavt. Hvorfor det skjedde, er et av flere ubesvarte spørsmål. Et annet ubesvart spørsmål er hvorfor det ikke ble satt i verk leting etter flyet før 15 timer etter at tårnet i Ndola mistet radiokontakt med DC-6-maskinen. Det er ubesvarte spørsmål som disse som legger grunnlag for ytterligere spekulasjoner i saken om Hammarskjölds død.