Redigerer DNA (avsnitt)

=== Mekaniske egenskaper relevant for biologien ===
Hydrogenbindingene mellom strengene i dobbeltspiralen er svake nok til at de lett kan deles av [[enzym]]er. Enzymer kjent som [[helicase]]r åpner opp strengene for å gjøre dem tilgjengelig for sekvenslesende enzymer som [[DNA polymerase]]. For åpne dem opp, må helicasene kjemisk spalte «fosfatryggmargen» til en av strengene, så de fritt kan vri seg rundt hverandre. Strengene kan også deles ved forsiktig oppvarming, som brukt i [[PCR]], såfremt det er under 10,000 basepar (10 kilopasebar, eller 10kbp). Sammentvinningen mellom DNA-strengene gjør det vanskelig å separere lange segmenter.

Når endene på en bit av dobbelttrådet DNA henger sammen så de danner en sirkel, som i [[plasmid]]-DNA, er strengene [[topologisk]] knutet sammen. Dette betyr at de ikke kan separeres ved mild oppvarming eller andre prosesser som ikke involver det å bryte strengen. Oppgaven med å knyte opp topologisk lenkede DNA-strenger blir utført av enzymer kjent som [[topoisomerase]]r. Enkelte av disse enzymene knyter opp sirkulært DNA ved å dele de to strengene slik at andre dobbeltstrengede segmenter kan komme inn. Oppknyting er nødvendig for replikasjon av sirkulært DNA og i ulike typer [[rekombinasjon]] i lineært DNA.

[[Fil:DNA123.png|thumb|right|125px|Romfylningsmodell av en seksjon av et DNA-molekyl]]

==== Geometriske former ====

DNA-spiralen kan innta en av tre litt forskjellige geometriske former, hvor «B»-formen beskrevet av [[James D. Watson]] og [[Francis Crick]] trolig er den vanligste formen i celler. Den er 2 [[nanometer]] vid og strekker seg 3.4 [[nanometer]] per sekvens med 10 basepar (10 bp). Dette er også den omtrentlige sekvenslengden hvor spiralen/heliksen foretar en hel runde rundt sin egen akse. Denne vridningshyppigheten (kjent som spiralens ''pitch'') er i stor grad avhengig «stablingskreftene» (engelsk: «stacking forces») som hver base utøver på sine naboer i kjeden.

Den trange bredden til dobbeltspiralen gjør det umulig å detektere den med konvensjonell [[elektronmikroskop]]i, med mindre den blir godt merket (engelsk: heavy stained). Samtidig kan DNA-et i mange av cellene være makroskopisk i lengde &ndash; rundt 5 cm lange for trådene man finner i et menneskelig kromosom. Som en konsekvens av dette, må cellene «pakke sammen» DNA-et sitt. Dette er en av funksjonene til kromosomene, som inneholder spolelignende [[protein]]er kjent som [[histon]]er. DNA tvinner seg rundt disse histonene.

B-formen til DNA-spiralen snurrer seg rundt 360° per 10.6 basepar om den ikke strekkes på noen måte. Men mange biologiske prosesser kan føre til strekking. Et DNA-segment med overflødig eller utilstrekkelig spiralvridning blir kalt henholdsvis positiv eller negativ «supercoil». DNA [[in vivo]] er ofte negativt supercoil-et, som gjør det lettere å åpne dobbeltstrengen for RNA-transkripsjon.

De to andre kjente dobbeltspiralformene for DNA, kalt A og Z, har små forskjeller i sin geometri og sine dimensjoner. A-formen ser ut til å bare fremstå i dehydrerte DNA-prøver, som de brukt i [[krystallografi]]-eksperimenter, og muligens i hybridparinger mellom DNA- og [[RNA]]-strenger. DNA-segmenter som cellene har [[metylering|metylert]] for regulatoriske formål kan innta Z-geometrien, hvor strengen snur rundt spiralaksen som et speilbilde av B-formen.